Strammer inn uten å kutte

Regjeringen behøver ikke kutte i pengebruken for å sy sammen et stramt budsjett for neste år skriver NTB. Men veksten i offentlig sektor gjør norsk økonomi sårbar på sikt, mener BI-professor

0

Som alltid blir det tøff kamp om kronene når statsrådene kommende helg møtes til budsjettkonferanse på Thorbjørnrud hotell på Jevnaker. Enhver minister drømmer om å bli høstens budsjettvinner, med nok penger til alle gode formål.

Finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) og statsminister Jens Stoltenberg (Ap) vil ikke kunne innfri alle statsrådenes forventninger, men statsbudsjettet blir neppe så stramt som fryktet.

– Jeg merker meg at de snakker om å stramme inn pengebruken. De bruker ikke ordet kutt, sier økonomiprofessor Hilde C. Bjørnland ved BI til NTB.

Flaks og dyktighet
BI-professoren mener det for en stor del skyldes flaks at regjeringen allerede i år vil være tilbake på 4-prosentbanen for oljepengebruk.

– Det er en kombinasjon av flaks og dyktighet. At eksportprisene er høye og importprisene lave er ikke noe regjeringen kan ta æren for, sier hun.

– I utgangspunktet virket det svært vanskelig å nå 4-prosentbanen, men det var jo fordi man forutsatte at regjeringen måtte kutte i budsjettet. Med doblet oljepris og økt skatteinngang, har dette nærmest gått av seg selv, fortsetter hun.

Da den første av de to årlige budsjettkonferansene var unnagjort på Thorbjørnrud i mars i fjor, var målsettingen å vende tilbake til 4-prosentregelen i løpet av stortingsperioden. Den høye oljeprisen er blant faktorene som har fått flere til å reise spørsmålet om ikke handlingsregelen bør senkes til 3 prosent i stedet for 4.

– Vi bør erkjenne at 4-prosentregelen er for raus, men løsningen er neppe å senke den til 3,5 eller 3 prosent. I stedet bør vi fokusere på den underliggende kostnadsveksten i offentlig sektor, sier Bjørnland.

– Festbrems
Til tross for gode utsikter for norsk økonomi, mener økonomiprofessoren det er grunn til å frykte konsekvensene av en økt offentlig pengebruk, som ikke minst finanskrisen bidro til.

– Hvis vi opprettholder nivået som finanskrisen skapte, blir offentlig sektor stor og kostbar i forhold til i andre land, der man kutter i offentlige budsjetter og nominell lønn. Det kan føre til vanskeligere vilkår for konkurranseutsatt næringsliv og bidra til færre etableringer av nye bedrifter.

Ifølge Bjørnland kan det by på utfordringer å finansiere offentlig sektor på sikt, dersom oljeprisene faller og skatteinngangen går ned.

– Det er lett å bli oppfattet som en festbrems når det går så godt som det gjør nå. Men vi risikerer å gjøre oss mer avhengig av oljeinntekter dersom veksten i offentlig sektor fortsetter. Vi blir i hvert fall ikke mindre sårbare av dette, sier Bjørnland.

Hun gir statsminister Jens Stoltenberg (Ap) rett i at offentlig sektor også bidrar til verdiskapning og økonomisk vekst, for eksempel gjennom satsingen på barnehageutbygging.

– Men en så stor offentlig sektor i Norge blir også lønnsdrivende. Husk at offentlig ansatte har mye større jobbsikkerhet enn arbeidstakere i privat sektor, noe som kan føre til en ytterligere styrkeforskyvning som på sikt kan skape problemer for konkurranseutsatt sektor, sier hun.