Fredrikstad har fargelagt overvannet

Sonekart for håndtering:

0

De tre store områdene Christianslund, Lisleby og Selbak ble hardt rammet av kjelleroversvømmelser i 2006, 2007 og 2008 på grunn av gamle fellesledninger som førte både kloakk og overvann inn i kjellere, er erstattet med spillvannsledning for kloakk og overvannsledning.

I bebygde områder skal overvann i størst mulig grad tas hånd om lokalt. Ved utbygging/fortetting skal det søkes løsninger som holder tilbake/fordrøyer den økede overflateavrenningen som utbyggingen fører til. Der forholdene ligger til rette for det skal det anlegges åpne overvannssystemer, og eksisterende lukkede overvannssystemer skal vurderes åpnet. Frie vannflater vil gi områder en ny dimensjon til glede for innbyggere, og bidra til biologisk mangfold, heter det i teksten på kommunens hjemmeside, angående overvann.

Fredrikstad kommune har angitt krav til dokumentasjon og tiltak i forbindelse med utbygging i de ulike sonene. Utbygging i røde soner krever omfattende overvannstiltak, i gule soner er kravene til tiltak moderate og i de grønne sonene kreves det normalt bare enkle tiltak for å håndtere overvann.

Rød sone er områder der kommunen har hatt skader på grunn av overvann. Utbygging i disse sonene krever normalt omfattende overvannstiltak. Under sterk nedbør (høyt gjentaksintervall) kan det i dag oppstå flom som medfører skader på eiendommer og eiendeler. Fortetting og utbygging i nedbørfeltene kan øke de maksimale flommene og øke skadeomfanget. For å dempe dette har kommunen satt opp prinsippkrav for overvannshåndteringen i de røde sonene. Kravet er at det skal utarbeides en helhetlig overvannsplan for områdene som skal bygges ut. Planen skal inkludere en konsekvensvurdering for hele det topografiske nedbørfeltet. Ved utbygging skal det gjennomføres tiltak slik at maksimal avrenning ikke øker utover dagens avrenning, står det i overvannsplanen for kommunen..

Gul sone dekker tettbygde områder der det ikke har vært overvannsskader, og områder der det er mye harde flater. I gul sone avgjør vann og avløp i kommunen hvilke tiltak som skal gjøres ved en utbygging. I nedbørfelt som har stor til moderat flomfare, skal det foretas overvannsanalyse som viser endringer i avrenningsforholdene som følge av fortettingen eller utbygging. Prinsippkraver for overvannshåndteringen i de gule sonene er at det skal utarbeides en helhetlig overvannsplan for områdene som skal bygges ut. Det kan også stilles krav til at det utarbeides en konsekvensvurdering for hele det topografiske nedbørsfeltet. Ved utbygging skal det gjennomføres tiltak slik at maksimal avrenning ikke øker utover dagens avrenning.

I grønn sone som er typisk LNF-områder med spredt bebyggelse har ikke kommunen gjort krav om generelt helhetlige overvannsplaner. I nedbørfelt med liten eller ingen flomfare med dagens utbygging, kreves det generelt ikke helhetlige overvannsplaner. Utbygger forplikter seg allikevel til å bygge ut området på en slik måte at avrenningen ikke øker vesentlig som følge av utbyggingen, eller at det kan dokumenteres at resipienten har kapasitet til å transportere dimensjonerende avrenning som følge av maksimal fremtidig utnyttelse av arealene. Utbyggingen skal skje i tråd med godkjente løsninger for overvannshåndtering. Prinsippkrav for overvannshåndteringen i de grønne sonene er behovet for en helhetlig overvannsplan for områdene som bygges ut skal vurderes i hvert enkelt tilfelle. Ved utbygging skal det gjennomføres tiltak slik at maksimal avrenning ikke øker utover dagens avrenning såfremt det ikke kan dokumenters at utbyggingen ikke vil medføre flom.

I tillegg er det noen grå soner på kartet. Dette er områder der overvannsproblematikken behandles spesielt. Disse sonene kan ikke direkte sammenliknes med andre nedbørsfelt i kommunen.

Nedbørsfeltet for drikkevann er markert med blått. Den sonen er båndlagt for drikkevannsforsyning.

Et av målene med å lage dette kartet var å gjøre byggesaksbehandlingen enklere, forteller overingeniør i kommunen, Ole Petter Skallebakke i en artikkel på Miljøverndepartementes hjemmeside. Fargekodene viser hvilke tiltakskrav som gjelder ved utbygginger i kommunen. Tanken bak kartet er god, men det har ikke vært til så stor hjelp i byggesaksbehandlingen som vi håpet. «Trafikklyskartet» har først og fremst vært nyttig i vurderingen av hvilke saker som skal sendes til vann og avløp for vurderinger og uttalelser.

Byggesaksavdelingen er ikke spesialister på overvann. Derfor vil vi i vann og avløp ha utbyggingssakene til uttalelse, sier Skallebakke.

– Vi må benytte sjansen og gjøre noe med overvannshåndteringen i forbindelse med utbygginger. Utbyggere må håndtere overvannet sitt slik at belastningen på det kommunale nettet blir mindre. Det handler først og fremst om å fordrøye vannet slik at avrenningen fordeles over lengre tid.

– Det kan gjøres ved å grave ned store rør der vannet samler seg og renner sakte ut gjennom et mindre rør i enden. Alternativet er å anlegge grønne tak eller regnbed. Det er ikke så vanlig her i landet, men mye penere å se på, mener overingeniøren.

Overvannsveilederen for Fredrikstad kommune er fremkommet etter et initiativ fra Fredrikstad kommune, Teknisk Drift VA v/ Elisabeth Syversen og Karin Anja Arnesen. COWI AS har bistått med en utvidet sekretærfunksjon. Overvannsgruppe Fredrikstad (OGF) har en veiledende rolle og har kommet med innspill underveis i arbeidene.

Les også Norske byer forbereder ekstremvær

Kilder:
Fredrikstad kommune, Miljøverndepartementet, Fremtidens byer og Cowi.
Last ned PDF-dokumentet
Overvannsrammeplan for Fredrikstad kommune