Illustrasjon: Buildipedia.com

Hva er BIM?

Konflikter mellom ventilasjonskanaler og bærende søyler?

0

BIM hjelper til å koordinere, gi oversikt, sikre samhandling og fleksibilitet på tvers av fagområdene og å forenkle arbeidsprosessene mellom aktørene.

BIM står både for BygningsInformasjonsModell – når man snakker om produktet og BygningsInformasjonsModellering – når man snakker om prosessen.

Allerede fra ganske tidlig i prosjekteringen kan det være interessant å sjekke kollisjoner mellom fagene, f.eks ventilasjonskanaler som går gjennom bærende søyler. Dette ut fra prinsippet om at det er billigere å gjøre feilene med bits and bytes enn med stål og betong!

Dessuten kjøre energisimulering (ulike scenarier), akustisk simulering av auditorier, sol/skyggestudier, sjekke bygget ift krav til universell utforming, ift byggeforskriftskrav (?), lage 3D visualisering for å kommunisere med kommunen/naboene, kalkulere tidlige kostnader eller CO2-ekvivalenter osv, alt basert på BIM-en. Senere i prosjekteringen er det aktuelt å berike objektene med f.eks NS3420-koder og TFM merkesystemkoder.

Gjennom byggingen er det aktuelt å berike BIM-en med reell produktinformasjon fra entreprenør/leverandør (fabrikat, type, lenke til monteringsanvisning, produktdatablad, HMS-databald, DV-instruks, miljødeklarasjon osv). Entreprenør innhenter produktinformasjon for sine tilbudte produkter via eHandelssystemer og varadatabaser som bruker IFD-koder (IFD-GUID-er). Når bygget er ferdig og skal overtas, er det et mål at det fysiske bygget og ”as-built-BIM-en” skal være så like som mulig når byggets forvalter overtar.

Gjennom FDVUSP-prosessene vil det være en lang rekke muligheter til å bruke og ytterligere berike BIM-en, f.eks holde orden på utleiearealer, planlegge (og simulere) brannrømning, visualisere status på komponenter (f.eks spjeld) i automasjons-/SD-anlegg, planlegge investeringer, renhold, vedlikehold, utskiftinger mv, registrere hendelser (feilretting, branntilløp, tagging, innbrudd, fuktstader osv), registrere resultater fra tilstandsanalyser, registrere kulturminnestatus, planlegge og følge opp miljøsanering osv, basert på informasjon i BIM-en, og oppdatering av denne via egnet brukergrensesnitt for forvalter (f.eks PDA/smartphone, DV-applikasjon osv).

Hva er så effektene av BIM ? Bedre bygg? Færre feil? Billigere bygg? Mer for pengene? Bedre kommunikasjon? Bedre grunnlag for kvalifiserte valg?

Ingen kjenner alle svarene pr idag, men om man tenker seg kun en beskjeden besparelse på 1 prosent i virksomheten vil det bety i størrelsesorden 30-50 millioner kroner i årlig besparelse, så potensialet er stort!

Kilde er Statsbygg som også har aktuelle BIM-lenker