Christen Ræstad ber om at gebyrene på vann og kloakk økes. Norge er og blir en sinke på VA-område.

– Tyske krav blir betraktet som latterlige og umulige i Norge!

Standarden på norske VA-tjenester øker og avløps- og vannledningsnettet fornyes i et noe større omfang enn tidligere, men det går tregt. Altfor tregt og tidligere Vannprisvinner og sivilingeniør, Christen Ræstad henviser både til Tyskland og Danmark for å illustrere hvilke sinker vi er innenfor VA-område her til lands.

0

– I 2015 er det krav om at alle avløpsledninger i Tyskland, også de private stikkledningene, skal være tette og tetthetsprøvet. Slik kontroll skal gjentas minst hver 20 år. Et slikt krav i Norge ville blitt betraktet som latterlig og umulig, fastslår Christen Ræstad overfor www.vvsforum.no.

Langt bedre i København
Skulle man gjennomføre det samme som i Tyskland i Norge, så ville det koste ca. 30 milliarder kroner. Det er antakeligvis ikke en gang mulig å tenke tanken.

– VI vet at det gjennomsnittlige vannbehovet i Norge, det vil si vannverkenes leveranse til husholdninger, industri, institusjoner og lekkasjetap er omkring 3450 liter per innbygger hvert eneste døgn. For sammenligningens skyld kan jeg nevne at København er i ferd med å få et tilsvarende vannbehov ned i under 100 liter per person per døgn. Riktignok har vi mye vann i Norge og en ekstra kubikkmeter vann er billig å levere, men etter min mening får det være grenser, for også i vårt land på drikkevannet renses bedre, vannledningene utvides og pumpingen økes, før lekkasjevannet kommer tilbake som overbelastning på våre avløpssystemer, økte overløpsutslipp og ikke minst dyrere rensing, sier Christen Ræstad.

Fy skam!
Christen Ræstad øyner et lite lys i den mørke VA-tunellen, for han jobber nå for en liten gruppe kommuner på Østlandet som skal investere i et nytt felles renseanlegg. Det er tre kommuner som har dyktige fagfolk og et ungt avløpsnett, som bare er omkring 30 år i gjennomsnitt, og det gjør det mulig med et 100 prosent separatsystem.

– Det vil si at kloakken skulle gå i en tett spillvannsledning, mens regnvannet skulle gått i en fullgod og tett overvannsledning. Hva kommer det av at vannføringen i spillvannsledningen likevel tredobles ved kraftig regnvær? Det er fy skam, for det er nemlig meningsløst å foreta systematisk utskifting av mange av disse ledningene, fordi det er enklere og billigere å utbedre punktfeil in form av kortslutninger i kummer, der inspeksjonslukene er fjernet eller feilkoblinger de kloakken er koblet inn på overvannsledningen, mens taknedløpene ledes til spillvannsledningen.

Gebyrene bør heves
-Huseiernes Landsforbunds direktør Peter Batta ber om bedre vann- og avløpstjenester. Han mener at forbundet 190 000 medlemmer er villig til å betale mer om tjenesten bedres. Enig?

-Ja. Gebyrene bør heves og vi vet at betalingsvilligheten er stor, men dessverre så skjer det lite.

– Hvorfor? Hvem er bremseklossen?
– Vanskelig å si noe eksakt svar, for vi får ikke hengt bjella på katten, men det er vel primært politikerne. De kvier seg for å heve gebyrene på vann og kloakk av en eller annen grunn. I tillegg handler det om organisering, kapasitet og kompetanse, mener Ræstad, som mottok den prestisjetunge Vannprisen i 2009. Christen Ræstad er tredje generasjons vannkonsulent og er glødende opptatt av temaet.