- Kjemisk felling er ikke bærekraftig, siden fosfatet etter en slik behandling blir lite plantetilgjengelig, eller en for liten andel blir tilgjengelig, forteller spesialrådgiver Lars Magnussen ved Divisjon Miljø og Kommunalteknikk hos Norconsult.

Flere vil gå etter fosfor men prosessen må stemme

Norske kommuner ønsker å grave gull i kloakken. For at investeringene skal kunne forsvares må anlegget har en viss størrelse og renseprosessen må tillate utvinning av fosfor, eller enkelt kunne bygges om.

0

Eksisterende renseteknologi i avløpsrensing, som blant annet kjemisk felling, kan skape problemer for gjenvinning av fosfor – et attraktivt mineral – fra kloakkavløp. 
–   Søndre Follo RA har et  forprosjekt under utarbeidelse, man har i dag en kapasitet på 25.000 pe og ren kjemisk felling. I en kommende utbygging vil man få en kapasitet på 75.000 pe, og fosforfjerning kan bli aktuelt. Endelig beslutning om utbygging er ikke tatt, men det er flere på banen, forteller spesialrådgiver Lars Magnussen ved Divisjon Miljø og kommunalteknikk hos Norconsult til VAnytt.
Anlegg som har fosforgjenvinning i utbyggingplanene er Grødaland Biogassanlegg og Sentralrenseanlegg Nord-Jæren, begge under IVAR. Ved disse anleggene ligger det etter hva VAnytt kjenner til godt tilrette for fosforgjenvinning, blant annet takket være framsynt prosjektering.


Verdifullt: Kloakkslammets vannfase er der fosfatet skal ende opp, dersom det skal gjenvinnes.

Bærekraft
For at investeringene skal kunne forsvares er det avgjørende at anlegget har en viss størrelse og at renseprosessen tillater utvinning av fosfor eller enkelt kan tilpasses dette. 
– Ved at slambehandlingsprosessene omfatter hydrolyse og biogass, er det muligheter for gjenvinning av fosfor, eller struvittfelling, sier Magnussen.
Det er særlig anlegg med kjemisk felling som gjør det vanskelig å få frigitt fosforet.
– Kjemisk felling er ikke bærekraftig, siden fosfatet etter en slik behandling blir lite plantetilgjengelig, eller en for liten andel blir tilgjengelig, mye av den fosforen vil vaskes ut over tid fra jordbruksarealer etc. og havne i vassdrag og hav, sier Magnussen.

Sveve fritt
Selve renseprosessen med å fjerne fosfor starter med valg av bakteriekulturer.
– Det er helst frittsvevende bakterier man skal satse på, det er vanskelig å skape de samme mekanismene i en fastsittende masse, sier Magnussen.
Den første reaktoren i et slikt anlegg er den anarerobe, der man utvikler BioP bakterier, som slipper løs fosfor ut i vannfasten, dette gjøres ved å fremelske et miljø som stimulerer vekst av slike bakterier, noe man kan gjøre ved å silsette hydrolysert slam eller andre karbonkilder.
– Anlegg som har tilgang på karbonkilder, f.eks. av-isingsvæske fra flyplass er gunstige her, men man kan også bruke hydrolysert slam, forklarer Magnussen.
Når aktivt slam kulturen får aerobe forhold i neste trinn bindes fosforet til slammet, som kan tas ut i overskudd. Slammet kjøres til biogassanlegget og får enda en aerob tilstand og fosfor frigjøres i vannfasen, såkalt rejektfasen, forklarer Magnussen.
Ved 5 mg innløpet, kan man klare å få til konsentrasjoner på inntil 100 ganger høyere i rejektvannet.

Fosfor manipulasjon: Man bør benytte en prosess hvor de heterotrofe bakteriene først blir utsatt for anaerobe forhold, slik at bakteriene slipper løs sitt fosfor som er bundet i cellemassen,  for så å komme inn i en aerob (luftet) reaktor hvor de igjen tar opp fosfor, sier Jon Siljudalen hos Biowater til VAnytt.

Bør tilpasses
Dersom man vil legge til rette for utvinning av fosfor er det derfor viktig å velge riktig prosess.
– Fast biofilm alene er ikke er en optimal prosess når man skal gjenvinne fosfor. Man bør benytte en prosess hvor de heterotrofe bakteriene først blir utsatt for anaerobe forhold, slik at bakteriene slipper løs sitt fosfor som er bundet i cellemassen,  for så å komme inn i en aerob (luftet) reaktor hvor de igjen tar opp fosfor, sier Jon Siljudalen hos Biowater, en av de store leverandørene av bærekraftig avløpsrensing til VAnytt.
Han forklarer at de da vil ta opp dobbelt så mye fosfor som de normalt sett ville gjort fordi de vil være sikre på å ha nok. Dette fordi de har mistet sitt fosfor i reaktoren før.
– Denne prosessen (Bio-P) kan man bare utføre når en bakterie kan svømme fra en anaerob reaktor til en aerob reaktor (aktiv slam) og kan ikke utføres med biofilm hvor bakteriene sitter fast. Vi har en egen prosess, kalt CFAS prosess, hvor vi kombinerer aktiv slam og biofilm. Denne prosessen er meget bra til å utføre Bio-P i tillegg til fjerning av BOF/KOF og nitrogen sier Siljudalen til VAnytt.