MONO-MULTI: Montasje som viser Filtralite i arbeid som filtreringsmasse ved vannverket, det er takket være porene og de to lagene at filtreringen blir enda bedre.

Et nytt filtermateriale inntar vannverket

Krokarheia vannverk minsket behovet for spylevann og modningvann med to tredjedeler. Betydelig energisparing er den største gevinsten.

0

Filterkapasiteten på Krokarheia har blitt vesentlig forbedret etter at de gikk over til Filtralite Mono-Multi istedet for antrasitt og kvartssand. På grunn av lengre gangtid mellom tilbakespylinger (nå 60 – 120 timer) har man redusert spyle og modningsvannet til 1/3 av det opprinnelige..
– Dette er oppsiktsvekkende, sier Trygve S. Fiskå, seksjonsleder VA ved Strand kommune.
Fiskå berømmer de lokale driftsfolkene ved vannverket, Helene Nordbø Thime og Øyvind Stuvik for det gode arbeidet de har gjort med å utvikle prosessen.
 
Lagvis filter
Filtrene består nå av med 50 cm Filtralite HC 0,8-1,6 mm og  50 cm Filtralite NC 1,5-2,5 mm. Filtermassen lå i bløt i 3 uker i vann med jernklorid før man satte filteret i drift. 
– Det kan synes som om Filtralite har vesentlig bedre dybdevirkning enn filtre med antrasitt og kvartssand. Filterets evne til å lagre slam ser ut til å ha blitt ytterligere forbedret ved å øke høyden på monomultifilteret fra 100 til 120 cm, sier Fiskå.
Etter oppstart med Filtralite registrerte man noe høyere jerninnhold i rentvann (økning fra ca 7 – 20 μg Fe/l). Modningstiden økte også noe. I løpet av 4 måneders drift var man tilbake på de samme lave verdiene som før. Jerninnholdet stammet etter all sansynlighet fra bløtleggingen.


I april var driftsteknikerne Helene Nordbø Thime og Øyvind Stuvik sammen med Trygve Fiskå på en konferanse i Harstad, der temaet var nettopp Moldeprosessen. Der fikk de anerkjennelse for det gode arbeidet de har gjort.
 
Individualisering
Parallelt med utskifting av filtermasser til filtralite ble anlegget bygget om med individuell filterregulering. Det ble satt mengdemålere på råvannsinnløp til filtrene og regulering på utløpet
– Filtrene spyles heretter når reell mengde ut av filtrene blir for lavt i forhold til ønsket mengde over en gitt tid. Trykktapet er da så stort at utløpsregulator går i full åpning og mengden avtar. Filtrene spyles ikke lenger etter tid i kronologisk rekkefølge. Dette gjør at man får utnyttet kapasiteten på filtrene bedre. Dersom flere filtre går til spyling samtidig legges filtrene i spylekø og filtrene i kø produserer til det er klart for spyling, forklarer Fiskå.
Alle spyleparametre (tider, volum, mengder) settes også individuelt for hvert filter.
 
Luft og vann
Det er vider gjort forsøk med manuell spyling med luft og vann samtidig. Dette ser ut til å ha svært god effekt på rengjøring av filtermassene og transport av slam oppover i filtermassen. Man må avslutte denne spylingen før det går vann i spylerenna, ellers mister man filtermasse.
Med kun vannspyling og 62 m/t i spylehastighet ekspanderer hele filtersengen med ca 40 cm og det er ikke tap av filtermasser. Med antrasitt og kvartssand ekspanderer filtermassen totalt ca 100 cm ved tilsvarende spylehastighet.
– PLS skal nå omprogrammeres slik at man får mulighet til å spyle med vann og luft samtidig. Vi ønsker heller ikke å stoppe spylepumpene når luftspylingen avsluttes. Vi ønsker også en trinnløs overgang fra lav vannspylehastighet til høy vannspylehastighet.
 
Klump
Et lite innkjøringsproblem har vært antydninger til dannelse av klumper i toppen av filtralitelaget. Man har sett at dersom vannivået senkes ned til i underkant av topp filtermasse før man begynner med vann og luftspyling får man en kraftig omrøring filtermassene helt i toppen, hvilket er gunstig for å forhindre dannelse av klumper. Dette er gjort uten at man «skyter» filtermasse ut av filteret.
Videre arbeides det med å gjøre forsøk med sekvensdosering. Dvs øke jerndosen noe mens man har ett filter i modning, for å se om man får kortet ned modningstiden. På andre anlegg har man redusert kjemikalieforbruket med rundt 20 % ved å innføre sekvensdosering siden man da kan redusere jerndosen i tiden mellom to modninger.

Jernet
– Vi ser også for oss å måle jerninnholdet i fellingsvann på toppen av filtrene for å se om det er noen forskjeller som kan forklare ulik trykktapsoppbygging på filter 2, 3, 4 og 5. Høyere jerninnhold vil gi mer slam som igjen øker trykktapsoppbyggingen, sier Fiskå.
For å få mer kunnskap om hvordan filteret oppfører seg under tilbakespyling og i en driftsfase er det satt ned et rør av klar plexiglass i filtermassen og helt ned til støttelaget i bunn. Ved å senke et kamera med videoopptak ned i røret kan vi kontrollere om filtermassen er i tilstrekkelig bevegelse under tilbakespyling og hvilke kombinasjoner av lufttilførsel og vannhastighet som er best.
– Vi får også et godt inntrykk av hvordan lagdelingen er i filtermassen og hvor langt ned jernutfelling foregår i marmorfilter skiktet. Samlet sett har dette vært nyttig for å få en best mulig forståelse av hele filterprosessen, sier Fiskå.
 
Turbiditet
For ytterligere å finjustere effektiviteten ser man for seg å montere turbidimetre på alle filtre. Da kan man modne etter turbiditet (overstyres av tid).
– Dette vil avdekke om det er noen kvalitetsmessige forskjeller på filtrene, sett opp i mot forskjellene i trykktap/kapasitet. Utløpsturbiditeten kan også benyttes til å sette opp varighetskurver som gir god dokumentasjon på den hygieniske sikkerheten, forklarer Fiskå.
Ved et annet vannverk (Brekke) er flere av de samme tiltakene under planlegging.
Krokarheia vannverk i Strand leverer reint vann til 8000 mennesker. Renseprosessen her er den såkalte Moldeprosessen, som er ulik de prosessene som brukes på de andre av IVARs vannverk. Moldeprosessen fjerner humus ved å tilsette jernklorid i vannet slik at det dannes fnokker, som fanges i et filter. Siden vannet er surt blir det filtret videre gjennom marmorgrus, før det ble sendt ut til forbrukerne.