Ikke opplagt: Helene Sedal har gjennom livsløpsvurdering (LCA) vurdert miljøpåvirkning av ulike alternative modeller for lokale kontra regionale løsninger

Lokale løsninger ikke alltid klimaoptimale

Trondheim kommunes vann og avløpssystem gir lavere utslipp per person enn lokale løsninger i f.eks. pilotprosjektet Brøset. Det viser en fersk doktorgrad av Helene Sedal i Rambøll.

0
Ved sin doktorgrad ved NTNU i mai har Helene Sedal i Rambøll ved hjelp av livsløpsvurdering (LCA) vurdert miljøpåvirkning av ulike alternative modeller for lokale kontra regionale løsninger. Med LCA metoden vurderes miljøpåvirkningen av hele systemet gjennom hele livsløpet, og flere miljøkategorier kan vurderes samtidig. Sedal har i sin doktorgrad sett på utslipp fra infrastruktur knyttet til avfall, vann og avløp.

– Vi ønsket å finne ut hvor viktig slike systemer var i de totale utslippene fra området, og om det var alternative systemer som kunne redusere utslippene og hvilke metoder som kunne brukes for å vurdere utslipp fra alternative løsninger, sier Sedal.

Pilotområde

Utgangspunktet for arbeidet er området Brøset. Brøset er et pilotprosjekt i framtidens byer som har en målsetning om at hver enkelt beboer skal bidra til maksimum 3 tonn CO2-ekvivalenter per år i motsetning til dagens gjennomsnitt som er 8 til 11 tonn per år.

– Lokale løsninger blir ofte trukket fram som miljøvennlige, men hva er mest miljøvennlig i urbane områder, spør Helene Sedal.
Konklusjonen va arbeidet er klar: Brøset bør knytte seg til eksisterende infrastruktur, men bør gjøre en videre vurdering av lokal overvannshåndtering, avfallsreduksjon og vannsparetiltak.
Sedal forklarer videre:
– Disse hovedkonklusjonene er basert på at vi for avfallssystemet fant at dagens system sparte utslipp på grunn av utnyttelse av avfall som energi i fjernvarmenettet og resirkulering av ulike materialer, sier hun.
 
Avfallsreduksjon
Et lokalt biogassanlegg for matavfall ville f.eks. hatt en svært liten innvirkning på totale utslipp, det samme var tilfelle ved bygging av et biogassanlegg for hele byen.
– Økt resirkulering ville øke besparelsene ytterliggere for klimagassutslipp, men ville redusere den positive effekten i enkelte andre miljøkategorier. Avfallsreduksjon vil imidlertid potensielt kunne gi store besparelser i utslipp, på grunn av redusert produksjon av varer. Vi så spesielt på mat og tekstiler.
Det totale utslippet per person i Trondheim er for vann og avløpssystemet lavt.
– I følge erfaringer fra andre lignende områder og annen forskning er det få lokale tiltak som kan implementeres hvis reduserte klimagassutslipp er målsetningen. Lokale rensemetoder for avløpsvann vil for eksempel gjerne ha problemer med å konkurrere med energiforbruket per m3 vann ved større anlegg, sier Sedal, som fortsetter: – Dersom vannet skal gjenbrukes er utfordringene enda større. Lokal overvannshåndtering hadde en marginal besparelse i klimagassutslipp, men implementeres gjerne av andre grunner enn å redusere slike utslipp, vannsparetiltak vil redusere utslippene noe.
Sedal er svært fornøyd med å bruke metoden livsløpsvurdering (LCA): – Ved å bruke LCA til å vurdere ulike alternativer kan vi gjøre valg basert på et bedre grunnlag. Det er ikke alltid at løsninger som i utgangspunktet virker miljøvennlige nødvendigvis er det. 
 
Om Brøset:
Hele prosjektet startet med at noen forskere ved NTNU ønsket å bidra til utviklingen av et klimanøytralt boligområde i Norge, og valget falt ganske raskt på Brøset-området.  Brøset ligger 4 km fra Trondheim sentrum og er nå planlagt for 1800 boliger og ca 4.000 inbyggere. Det har vært knyttet et forskningsprosjekt til utviklingen av området. Midler har kommet fra Renergi-programmet ved Norges Forskningsråd. Forskere ved NTNU har fulgt prosjektet fra starten og fram til områdeplan. Trondheim kommune har vært ansvarlig for utviklingen av området og områdeplan er utviklet.
 
 
kilde: Rambøll