Arnodd Håpnes i Norges Naturvernforbund er sterkt kritisk til omfagnet av tiltak som gjøres for å bedre vannmiljø i Norge

Dårlig vannhelse i Norge, ifølge ny nasjonal rapport

Tidenes mest omfattende helsesjekk av norske vassdrag viser at hele 38 prosent trolig ikke når myndighetenes mål om god tilstand innen 2021. Årsaken er at bevilgningene er for små.

0

 Dårlig vannmiljø er ikke bare en stor trussel mot vårt unike naturmangfold, men vil på sikt også true vannressursene, som har stor samfunnmessig betydning til både drikkevannsforsyning, rekreasjon og egenverdi.
-At så stor andel av våre vassdrag ikke ser ut til å kunne nå målet om god miljøtilstand bekymrer oss. Det er kritisk at Norge ikke vil kunne klare å følge opp de viktige miljøkravene i vannforskriften og og at Norge trolig heller ikke vil oppfylle EUs vanndirektiv, sier fagleder naturmangfold Arnodd Håpnes i Norges Naturvernforbund til VAnytt.
 
Taper naturmangfold
Miljødirektoratet har over lengre tid samlet data og gjennomført tidenes mest omfattende helsesjekk av norske vassdrag. Den ferske rapporten viser at hele 38 prosent av vassdragene våre har så dårlig vannmiljø at vi risikerer at de ikke når tilfredsstillende miljømål om god økologisk og kjemisk tilstand innen 2021.
– Dette kan bety at vi ikke greier å følger opp konvensjonen om biologisk mangfold (CBD), der vi er forpliktet til å stanse tapet av planter og dyr innen 2020, sier Håpnes.
Mer enn 300 truede arter lever i ferskvannsmiljøer. Ål, elvemusling samt en rekke fuktighetskrevende lav- og mosearter er eksempler på arter som har fått dårligere livsvilkår pga. dårlig forvaltning av vår vassdragsnatur.
–  Med det store økonomiske etterslepet som vi ser er det lite håp om at vannmiljøet vil bli vesentlig bedre innen 2021, sier Håpnes.
 

Slutt på dette: Tiltak som sivklipping av sjøer foregår i stor stil i andre land, men ikke i Norge.

Vannkraft, landbruk og sur nedbør
Rapporten viser at de største påvirkningsfaktorene som er registrert på norske vann er vannkraftreguleringer, sur nedbør og avrenning fra jordbruk. Når sjeldne og artsrike naturtyper som bekkekløfter, fossesprøytsoner, våtmarker  og elvedelta reduseres eller forsvinner, vil utryddingen av truede norske arter uvegerlig akselerere.
Derfor er det avgjørende at det raskt settes i verk ambisiøse miljøtiltak for å forbedre vannforekomstene. Hvis ikke  vil konsekvensene kunne være redusert vannkvalitet og tap av biologisk mangfold.
 – Det yrende livet som finnes i norske ferskvann og kystvann vil bli skadelidende i mange år framover når nødvendige miljøplaner ikke gjennomføres. En massiv satsing på restaurering av forringet vassdragsnatur er økologisk nødvendig, men miljøtiltakene bli dyrere jo lenger de utsettes, sier Håpnes.
 
Mye frivillighet
Mange frivillige arbeider med vannproblemer i sine vassdrag men får ikke god nok oppfølging for å iverksette nødvendige tiltak. Dermed underkjennes det fantastiske arbeidet som mange frivillige legger ned siden staten ikke følger opp med økonomiske midler.  
Vanndirektivet sier at forvaltningen skal være kunnskapsbasert og den nødvendige kunnskapsbasen får vi gjennom kartlegging og registreringa av biologisk mangfold, påvirkningsfaktorer, overvåking og tiltak for nødvendig justering av forvaltning på basis av oppdatert kunnskap.
– Nå må regjeringen vise vilje til å prioritere arbeidet med godt vannmiljø. Det betinger ambisiøse miljøplaner, økologisk funderte tiltak og tilstrekkelig økonomiske virkemidler for å forbedre miljøtilstanden i norske vannforekomster. Rent og levende vann er grunnlaget for velfungerende miljø og samfunn, vi kan ikke lenger unnskylde de største påvirkerne. Det er på tide å vise miljøambisjoner i praksis, sier Håpnes.