Fram til vår tid har været blitt bestemt av krefter utenfor menneskers kontroll. Hva skjer når det ikke lenger er gitt? (Foto: Colourbox)

Ønske om klimakonsensus hindrer handling

Klimatologen og geografen Mike Hulme har hatt konfliktene i klimadebatten tettere på kroppen enn de fleste. For å komme videre i dagens debatt mener han vi må analysere de kulturelle betydningene av klimaendringene: hva står på spill i våre liv?

0

– Den store utfordringen i dag er å få en mer opplyst debatt om klimaendringer. For å få til det er det ikke tilstrekkelig med mer kunnskap om hva som skjer. Kunnskap i seg selv er ikke en tilstrekkelig motivasjon for å endre adferd. Vi må forstå hva denne kunnskapen betyr for våre liv her og nå, sier Hulme.

Mike Hulme

Mike Hulme har forsket på klimaendringer i en mannsalder. Han startet opp og ledet det innflytelsesrike Tyndall Centre of Climate Change fra 2000 til 2007 og har levert viktige bidrag til rapportene til FNs klimapanel.

På grunn av sin framtredende rolle som klimaforsker stod midt han midt i kryssilden da den såkalte Climategate stod på som verst i 2009. Da ble hans eposter til forskerkollegaer hacket på ulovlig vis og forskerne ble beskyldt for å manipulere data og holde tilbake vitenskapelig materiale. Hulme holdt nylig åpningsforedraget på Forskningsrådets SAMKUL-konferanse.

Hvem bestemmer været?
Hulme peker på at vi ikke kommer videre i klimadebatten dersom vi ikke setter spørsmålet inn i en større sammenheng. Han ser på klimaspørsmålet som et miljømessig, kulturelt og politisk fenomen som er i ferd med å endre vår tenkning om oss selv, samfunnet og menneskenes plass på jorda. Derfor må kulturperspektivet inn i forskningen og debatten.

– Vi kan for eksempel stille oss spørsmålet: Hvem og hva er det som bestemmer været vårt. Fram til vår tid har det for oss mennesker vært bestemt av gudene eller krefter utenfor vår kontroll. Hva skjer med vårt verdensbilde når det ikke lenger er gitt?

Foto: Colourbox Fram til vår tid har været blitt bestemt av krefter utenfor menneskers kontroll. Hva skjer når det ikke lenger er gitt? (Foto: Colourbox)

– Klimaendringene har forandret vår forståelse av framtiden. Det ser vi ikke minst i metaforen om et ugjenkallelig «tipping point» som stadig dukker opp i diskusjonen. Det er et bilde på at vi nærmer oss et punkt der utviklingen er irreversibel, og vi kun kan håpe på å redusere skadene. Men hva gjør det med vår evne til å handle at synet på en dyster framtid rykker stadig nærmere?

Klimapanelets verdigrunnlag
I følge Hulme er det også viktig å analysere det verdigrunnlaget FNs klimapanel bygger på. Han peker på det han oppfatter som to store illusjoner i FNs klimapanels syn på muligheten for politisk handling. For det første at ny og mer sikker kunnskap i seg selv vil føre til handling. Dernest at kunnskapsmessig enighet er en forutsetning for å kunne handle.

– Det er en sterk konsensusdrift i alle klimapanelets rapporter. Men konsensus er ikke og har aldri vært en forutsetning for å kunne handle. Driften mot konsensus er i stedet med på å polarisere klimadebatten og skape de ekstreme uenighetene i dagens debatt. For å komme videre må vi finne bedre veier til å håndtere uenighet, sier Hulme.

Bokomslag
I 2009 ga Hulme ut den prisbelønte boka Why we disagree about Climate Change? Hans hovedpoeng her er at ideen om klimaendringer betyr forskjellige ting for forskjellige mennesker på forskjellige steder og i forskjellige sammenhenger.

– Det finnes ikke én løsning på dagens klimakrise. Å lete etter det er en feil måte å gripe den an på. Det er derimot en masse problemer som krever masse ulike løsninger. Det krever at vi stiller bedre spørsmål. For å få til det må vi analysere hva som er på spill i våre liv. Hva betyr krisen for vår måte å leve sammen på? Hvordan endres vår forståelse av å leve i naturlige omgivelser? Hva er vår kulturelle forståelse av risiko?, spør Hulme.

Norsk ambivalens
Forskningsrådets program SAMKUL skal gi kunnskap om de kulturelle forutsetningene for de store samfunnsutfordringene. Klimaspørsmålet er tema for ett av prosjektene som fikk støtte i første utlysning i 2012. Her skal Kjersti Fløttum og hennes forskergruppe ved Universitetet i Bergen undersøke i hvilken grad, og på hvilken måte, språklige formuleringer påvirker vår tolkning av klimaendringene.

– Så langt har vi studert noen sentrale politiske dokumenter fra norske myndigheter. Her finner vi en sterk tvetydighet i målene for klimapolitikken. Det uttrykkes både en sterk bekymring og samtidig vektlegges alle mulighetene f.eks. en åpning av isen i Arktis vil gi oss. Nå skal vi gjennomføre en spørreundersøkelse av hvordan den språklige ambivalensen påvirker holdningen til klima i Norge. Vår hypotese er at kan virke demobiliserende på den norske offentligheten, sier Fløttum.

Skrevet av Christian Lund, Forskningsrådet