Renere og tryggere: Etter å ha satt Sarpsborg på legionellakartet har Borregaard fått i gang renseanlegget.

Borregaard renser avløpsvannet igjen

Regner med å ha eliminert faren for legionella, som Borregaard hadde utbrudd av i 2005 og 2008. Men det har også vært viktig for selskapet å redusere utslippene av organisk materiale. Bedriften har sluppet ut enorme mengder urenset avløp i en årrekke.

0

Etter flere års ventetid kunne Borregaard i Sarpsborg i går åpne sitt nye renseanlegg. Man regner med store miljøfordeler, lite lukt og elimininering av legionallafaren. Anlegget har kostet 240 mill, og skal senke bedriftens CO²-utslipp fra fyring med olje.
Administrerende direktør i Enova, Nils Kristian Nakstad sto for den høytidelige åpningen. Enova har bidratt med 30 millioner kroner til anlegget.

Blir trygt i Sarpsborg
– Jeg tror flere innenfor industrien i Norden vil vurdere å investere i slike anlegg, sier Borregaard-direktør Per A. Sørlie til Sarpsborg Arbeiderblad i forbindelse med åpningen.  
Borregaard har hatt flere hensyn å ta i utviklingen av anlegget. For det første måtte anlegget være legionellasikkert, siden Borregaard ble utpekt som kilden til legionellautbruddene i 2005 og 2008. Utbrudd som bl.a. bidro til flere innleggelser og trolig førte til dødsfall. Dernest skulle anlegget være luktfritt. 

En ukjent helhet
Et av virksomhetens øvrige mål har vært er å skape bærekraftige produkter gjennom en bærekraftig prosess. 
Ved at man skal utnytte slam fra renseanlegget håper man å redusere den betydelige lokale forurensningen av fyring med tungolje, i form av svoveldioksid og nitrogenoksid.
– Noen bedrifter klarer å bruke det som er uakseptable utslipp til å skape et konkurransefortrinn. Det har Borregaard gjort ved å sette sammen kjente enkeltelementer i en renseprosess til en ukjent helhet, sa Nakstad fra Enova til Sarpsborg Arbeiderblad under åpningen.

Driftsresultatet for Borregaard 2013 endte på 501 millioner kroner av en omsetning på nær 4 milliarder kroner, ifølge Sarpsborg Arbeiderblad.