Ål plukket opp nedstrøms Fosstveit kraftverk 14. oktober. 2009. Foto: J. Güttrup.

Vil slippe fisken fram – hel

vannmiljø

0

Internasjonal forskning i de siste årtiene viser at ferskvannsfisk krever, muligheter for vandring opp og ned langs vassdrag men også til side (sideelver og elvesletter) og ned i substratet. Fisketrapper som fremmer oppvandring av anadrome laksefisk har blitt regnet som et av de viktigste fiskeforsterkingstiltakene i Norge. Det finnes i dag ca. 358 fisketrapper for anadrome laksefisk, og en gjennomgang av trappenes funksjonalitet viser at det foreligger store behov for utbedringer og ombygginger.

Handlingsplan og direktiv

EUs vannrammedirektivet krever at det er mulig for fisk å vandre både opp og nedstrøms i vassdrag (også andre arter enn laks og sjøørret). I Norge finnes det ikke noen retningslinjer for hvordan fiskepassasjer skal forbedres og det er en risiko for at tiltak som iverksettes ikke virker etter hensikten.
DN har utabeidet en handlingsplan for restaurering av fisketrapper for anadrome laksefisk (2011-2015). Utover dette finnes mange kunstige vandringshinder i norske vassdrag, bl. a. terskler, demninger, kulverter og bekkelukkinger. Vandring nedstrøms ved vannkraftverk er ofte umulig for fisk uten at de blir skadet. I mange tilfeller er det ikke mulig med tiltak for å sikre fiskepassasje nedstrøms kraftverk.


Sikre passasje

Hvordan kan vi sikre at fiskepassasjer som skal bygges eller rehabiliteres i nær fremtid for å sikre biologisk passasje virker etter hensikten? Hvordan kan vi måle hvor effektive anleggene er? Er det typiske feil ved anleggene som kan rettes opp, og unngås i fremtiden? Er det nye innovative og effektive metoder vi kan benytte for sikre opp og nedstrøms vandring av fisk?  

Formålet med fagtreffet er å vise til dagens kunnskapsstand og å trekke erfaringer fra de anlegg som er bygget både i inn- og utland. Forslag til retningslinjer, effektiv rehabilitering og utforming av fiskepassasjer presenteres.

se program her