Kim-Robert-Lisø. Foto:Herman Dreyer

Norge drukner

Gjestekommentar, Kim Robert Lisø , Skanska

0

Og, Norge er et av de stedene i verden som vil merke klimaendringene mest. Hvem har ansvaret for at våre bygninger og infrastruktur tilpasses en særdeles våt framtid? Er vi forberedt? Hva kan og må vi gjøre?

I Norge regner det nå 20 prosent mer enn det gjorde for bare hundre år siden, og mot slutten av dette århundret får vi kanskje oppleve at det regner ytterligere 20 prosent mer. Vi må forberede oss på økte nedbørsmengder – med påfølgende økt belastning på avløpssystem, flere vannskader på bygninger, flere skred og flere flomskader. Flommen i mai i fjor førte til omfattende skader på riks- og fylkesveiene i Hedmark og Oppland og periodevis stenging av Dovrebanen for reparasjonsarbeider i 1-2 år. Flommer i Gudbrandsdalen de siste to årene har gitt mer enn 300 «brudd» på jernbanelinja.

Fare for liv og helse
Det har til tider vært stor fare for liv og helse og vi har fått omfattende materielle skader med store økonomiske konsekvenser. Kan samfunnet forberede seg på en slik utvikling? Svaret er ja, men da må vi starte arbeidet nå! Ansvaret for våre bygninger og infrastruktur, og ivaretakelsen av det samfunnsmessige sikkerhetsaspektet knyttet til klimaendringer, ligger på flere nivåer – og hviler på en lang rekke aktører. På statlig nivå ligger ansvaret for lovutforming og overordnete tiltak for tilpasning og beredskap. På kommunalt nivå ligger et ansvar for overordnet planlegging og for å vurdere konsekvensene av et endret klima. På foretaksnivå ligger ansvaret for iverksetting av tiltak for å sikre bygninger og infrastruktur gjennom å ta hensyn til lokale klimaforhold i planlegging, prosjektering og bygging. Og, våre politikere har et særskilt ansvar for å sette tematikken ordentlig på dagsordenen.

Manglende klimatilpasning ikke et forsikringsansvar
De siste fem årene har forsikringsbransjen utbetalt 2,9 milliarder kroner på grunn av vanninntrenging i bygninger og 1,8 milliarder kroner på grunn av tilbakeslag i avløp. Disse skadene utgjør for tiden rundt dobbelt så mye som naturskader fra storm, stormflo, flom og skred (!). Finans Norges forsikringsstatistikk viser at skader som følge av inntrenging av vann utenfra, har økt betydelig de senere årene. Dette er vanlige skader på grunn av ekstremnedbør, uten at vassdrag nødvendigvis har gått over sine bredder. Mye tyder på at økningen i skader i stor grad skyldes endringer i klimaet. Men, forsikringsbransjen kan ikke og skal ikke ta belastningen av manglende klimatilpasning.

Løsningen på utfordringene knyttet til økte klimalaster ligger delvis i et mer planmessig samarbeid og bedre koordinering mellom de mange aktørene som skal sikre at samfunnsplanleggingen ivaretas på en forsvarlig måte – og at riktige tiltak settes inn. I dag er det slik at ett tilpasningstiltak lett kan gi uheldige konsekvenser for et annet tiltak. Når det regner på taket har oppgaven vært å sikre en raskest mulig transport av takvannet vekk fra bygningen. Resultatet er økt vannpåkjenning omkring bygningen og i det kommunale avløpssystemet. Med økt grad av fortetning i våre byer, kan ikke denne utviklingen fortsette.

Det er et klart behov for ny kunnskap, nye metoder og nye prosesser for å sikre nødvendig klimatilpasning. I en slik sammenheng er det viktig at vi både ser på den overordnede planlegging av hvor vi legger bygninger og infrastruktur, og hvordan disse utformes. Mange av utfordringene kan løses ved å lage smartere «blå-grønne»-løsninger på og rundt bygninger som kan magasinere nedbør og redusere spissbelastningen på avløpssystemet. I tillegg vil slike løsninger være gode estetiske løsninger.

Reduser risiko – etabler Klima 2050!

En lang rekke ekstremværhendelser det siste tiåret har vist oss hvor sårbare vi er når det bygde miljø settes på alvorlige prøver, og Norge drukner. De mest alvorlige konsekvensene av klimaendringene ligger nok fortsatt framfor oss. Når vi vet at forventet levetid på nye bygninger, veger og jernbane er fra 40 til over 100 år, må løsningene utvikles nå.

Tiden er rett og slett overmoden. Politikere og myndigheter må sette klimatilpasning tydelig på agendaen og handle nå. SINTEF Byggforsk og NTNU ønsker i samarbeid med sentrale aktører, også Skanska, å ta ansvar og å bidra – gjennom å etablere et internasjonalt ledende senter for forskningsdrevet innovasjon, for å redusere potensielle konsekvenser av klimaendringer på våre bygninger og vår infrastruktur. Forhåpentligvis med støtte fra Norges forskningsråd. Et slikt senter, «Klima 2050», vil kunne bli en «Noahs ark» for det bygde miljø – ikke for å unngå syndefloden, men for å redusere risiko gjennom robuste løsninger for klimatilpasning av framtidens bygninger og infrastruktur.