Seksjonsleder for teknisk plan, Stein Øyvind Klynderud arbeider med å utvikle blå-grønne verdier. Her viser han hvordan Hunselva danner akse i sentrum.

Kjært søskenbarn med store planer omkring vann

Gjøvik går den blågrønne veien med opplevelser av vann i sentrum, og med VA systemer som instrumenter. Nye retningslinjer setter fokus på vannets verdier og store summer skal brukes på oppgradering.

0

Alle har et søskenbarn på Gjøvik, ifølge dikteren Prøysen. Forklaringen på det velkjente ordtaket er at industribyen ved Mjøsas bredde hadde en storstilt vekst etter krigen. Mange fra i Mjøsregionen søkte framtiden her og ble søskenbarn på Gjøvik. 
I dag er Gjøvik som mange mellomstore industrisamfunn, tuftet på sagbruk og lokal industri, som til stor del er forsvunnet.
Jakten er igang etter nye muligheter og egen identitet. 

Hvor ligger så framtiden for Gjøvik?

– Jeg er elva di, kom og lek med meg!

Et tydelig signal til omverdenen er det at man bygger en stor trapp av granitt ned mot Hunselva, midt i sentrum. Den har fått navnet kulturtrappa og ligger ved inngangen til kulturhus og hotell. Åpningen vil skje til under byfesten 6. september.

Sangen om Hunselva
Kulturtrappa er så absolutt ingen ensom svane. For å utvikle livsmiljøet har man nedfelt en rekke prinsipper i det kommunale planverket. Det mest sentrale i så måte er at man ser vannmiljø og VA i samme perspektiv.
– Det vi kaller sammenhengende blågrønne strukturer skal i størst mulig grad bevares og utvikles for å legge til rette for utvikling av gode og attraktive bo- og bymiljøer, sikre vannveier og flomveier, fordrøyningsmagasin og biologisk mangfold, sier seksjonsleder for teknisk plan, Stein Øyvind Klynderud til VAnytt.
I praksis vil dette si at man velger å fokusere på vannets muligheter. 
– Vi har Hunnselva som livsnerve gjennom sentrum og vi ligger ved Mjøsas bredde, det er slumrende ressurser kommunen ønsker å bidra til å utvikle, sier Klynderud.


 

Sprengsten og strandsone
For Hunselvas del har man gjort flere tiltak for å skape flere opplevelser ved vann. I sentrum av Gjøvik bygger man trappa som skal gjøre det lettere å komme nærmere det våte element. I den gamle bydelen der parken ligger har man startet på forskjønningen av sonene omkring elva, blant annet med å ruste opp broer og skape en helhetlig opplevelse.
– I gamle dager var det vanlig å bygge bredder med grov sprengsten, det finnes jo mer intime måter å legge til rette for et godt møte mellom menneske og vann, her har vi mye å hente, sier Klynderud.
Når det gjelder Mjøsa har man i  tatt planmessig bevisste grep, for å holde strandsonen hellig og se på muligheter for å skape gode steder for publikum der industrien tidligere la beslag på områdene.
– Et av tiltakene har vært å bygge en grunn strand der det ellers kalde vannet fra Jotunheimen lar seg varme opp av sola, forteller Klynderud.

Overvann og VA
Kommunen har nylig gjennomført et større prosjekt for å kartlegge overvannssituasjonen. Prosjektet skal i sin tur lede til en prioritert gjennomføring av tiltak i nedbørsfeltet. Alt dette for å gjøre overvannsnettet mer robust i forhold til forventede klimaendringer.
Gjøvik kommune gjennomfører sanering av vann og avløp i henhold til prioriteringene fra hovedplan for vann, avløp og vannmiljø. Saneringsplanen strekker seg over perioden 2008 – 2020 med årlig budsjettramme på 25 mill. Teknisk plan gjennomfører prosjektene, på oppdrag fra VAR seksjonen,  ialle faser fra planlegging/prosjektering/kalkulering til gjennomføring og rapportering. Vi har  to prosjektledere som håndterer prosjektene og står selv for prosjekteringen. 
– Mjøsa ble i sin tid reddet fra algedøden på 80-tallen, men hun kan sikkert bli enda renere, et annet viktig mål er å få ned belastningen på henne, sier Klynderud.

Andre tiltak og bestemmelser man gjennomfører
– Eksisterende vegetasjon som større trær og busker, samt våtmarksområder og bekkedrag skal i størst mulig grad bevares. 
– Alle nye utbyggingstiltak skal ha lokal overvannsdisponering (LOD). 
– Reguleringsplan/tiltak skal identifisere og sikre arealer for overvannshåndtering og det skal redegjøres for hvordan håndteringen av overvann er løst. Plandokumenter skal inneholde vurderinger av om det er nødvendig å avsette bestående naturarealer til flomveier. 
– Langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal det opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr, jf.   
– Minimum bredde for kantvegetasjon langs vassdrag er 10 meter fra elvekant og 6 meter fra bekkekant. 
– I 100-metersbeltet langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. 
– Det er ikke tillatt å sette i verk bygg- og anleggstiltak langs vassdrag inntil 100 meter fra strandlinja og 50 meter på hver side av elver eller større bekker målt i horisontalplanet fra  gjennomsnittlig flomvannstand, dersom ikke godkjente kommunedelplaner eller reguleringsplaner sier noe annet. 
– For eksisterende eiendommer som ligger innenfor 100 meters-beltet langs vassdrag og utenfor regulerte områder utgjør eksisterende veggliv på bygningene byggegrense.