Norsk drikkevann blir stadig bedre, men nettet hefter

Vannbehandlingsanleggene i Norge har blitt betydelig forbedret de siste 20 årene, spesielt i perioden 1995-2001 hvor effektene av det statlige programmet for vannforsyning gjorde seg gjeldende.

0

Vannbehandlingsanleggene i Norge har blitt betydelig forbedret de siste 20 årene, spesielt i perioden 1995-2001 hvor effektene av det statlige programmet for vannforsyning gjorde seg gjeldende.
I starten av programmet oppfylte 1000 vannverk ikke gjeldende krav i drikkevannsforskriften. Disse vannverkene forsynte cirka 1,3 millioner mennesker i Norge. I løpet av 6 år ble vannforsyningen fra 350 vannverk, tilsvarende 800 000 mennesker, utbedret.

1600 vannverk
I 2010 fikk 90 prosent av Norges befolkning (cirka 4,3 millioner personer) drikkevann fra et av de cirka 1600 registrerte vannverkene her i landet. Blant de 1600 anleggene var det 10 prosent som hentet vann fra grunnvannskilder og 90 prosent fra innsjøer, tjern, elver og bekker. Grunnvann er som regel hygienisk betryggende i seg selv, mens vann fra overflatevannkilder alltid må desinfiseres. Per 2010 var det kun 9 800 personer i Norge som fikk ikke­desinfisert vann fra overflatevannkilder (i alt cirka 60 små anlegg).
Noen grunnvannsbrønner for enkelthusanlegg og små fellesanlegg har noe høye verdier av radon og/eller fluorid. Vi har ikke oversikt over hvor mange dette gjelder.


Antall vannverk som distribuerer udesinfisert overflatevann har blitt kraftig redusert siden 1994, nedgangen var spesielt stor fram til og med 2001. Folkehelseinstituttet (Myrstad, 2014)

Dårlig nett
Selv om vannbehandlingsanleggene etter dette har blitt betydelig bedre, har ledningsnettet fortsatt store svakheter.
Omfattende deler av ledningsnettet ble bygd i gjenreisningstiden etter andre verdenskrig, og dette er nå i dårlig forfatning. I følge data fra Vannverksregisteret fornyes om lag 300 km av ledningsnettet årlig.
I 2009 ble 4223 ledningsbrudd rapportert. Andelen ledninger som er skiftet ut, har økt jevnt fra 4 prosent i 2003 til 13 prosent i 2009. Det er beregnet at det vil ta cirka 200 år før hele ledningsnettet er utbedret og har tilfredsstillende kvalitet.

Geografiske forskjeller
Det er geografiske forskjeller i kvaliteten på norsk vannforsyning. Figur 2 viser fylkesvis fordeling av antall vannverk som leverte udesinfisert overflatevann i 2010. Vi ser av figuren at de nordlige fylkene gjennomgående har et høyere antall vannverk som leverte udesinfisert overflatevann. Forskjellene reflekterer i stor grad forskjeller i befolkningsstrukturen.
Generelt er fylkene i nord og nordvest spredt befolket og forsynes av mange små vannverk som har dårligere forutsetninger for å bygge og drive tilfredsstillende vannforsyning. 


Fylkesvis fordeling av antall vannverk som leverte udesinfisert overflatevann i 2010. Datakilde: Folkehelseinstituttet (Myrstad, 2014). Klikk på figuren for stor versjon.

Mage-tarmsykdom
I 2010 var det 52 registrerte vannverk som i perioder leverte drikkevann med utilfredsstillende bakteriologisk kvalitet. Disse forsynte til sammen 25 600 personer. Det ble ikke rapportert om sykdom i befolkningen i forbindelse med disse episodene.Det foreligger ikke tall for små private vannverk som ikke er registreringspliktige.
Siden 2000 har det vært to større sykdomsutbrudd forårsaket av drikkevann fra registreringspliktige vannverk: Giardiautbruddet i Bergen i 2004 med om lag 6000 syke. Campylobacterutbruddet i Røros i 2007 med omlag 2000 syke.
I tillegg blir det hvert år registrert et varierende antall små utbrudd forårsaket av drikkevann fra enkelthusanlegg eller fra små fellesforsyninger, det vil si vannforsyninger som ikke er registreringspliktige til Vannverksregisteret. I perioden 2003-2012 ble det registrert 28 slike utbrudd med til sammen 8060 syke (Guzman Herrador, 2013).

Samme grøft
Ledningsnettet er i dag vannverkenes svake punkt. Mer enn om lag 31 prosent av alt vannet lekker ut før det når forbrukerne. Det er langt mer enn i de fleste land vi ellers sammenlikner oss med. Fordi drikkevannsledningen vanligvis ligger i samme grøft som avløpsledningen, som også lekker ganske mye, er det stor fare for forurensning ved ledningsbrudd eller reparasjoner.
Arbeidet med å skifte ut og reparere dårlige vannledninger går så langsomt at problemet med forurenset drikkevann høyst sannsynlig vil øke i årene framover. Av forskjellige årsaker vil utbrudd av sykdom forårsaket av dårlige ledninger som regel ikke bli oppklart, men vi vet at det er en overhyppighet av akutt mage­tarmsykdom etter forbigående fall i vanntrykket (Nygård, 2007)).   
Når trykket i vannledningen faller, kan grøftevann som er forurenset av kloakk, suges inn i ledningen. I Canada er det påvist at opptil 14 til 40 prosent av alle tilfeller av mage­tarmsykdom skyldtes denne typen problemer med drikkevannet (Payment, 1997).