Ikke kokainmafia, men vannforskere: Kevin Thomas og Luca Nizzetto under prøvetaking i Brasil. (Foto: Katherine Langford)

VM-by uten vannrensing

Forskere fra NIVA har i samarbeid med brasilianske kollegaer undersøkt forekomster av farmasøytiske og narkotiske stoffer i Rio Negro og sideelvene Igarapé Mindu og Igarapé do 40, som renner gjennom byen Manaus i Brasil.

0

De aller fleste renseanlegg i Europa, Nord-Amerika og Asia er godt kjent med at utslipp av legemidler og narkotika får følger for miljøet.
Det finnes langt mindre informasjon om utslipp i land og regioner som gjennomgår befolkningsmessig, økonomisk og sosial utvikling, som for eksempel Brasil.
Få – om noen – studier har undersøkte forekomsten av farmasøytiske og narkotiske stoffer i vannforekomster i urbane områder hvor dårlig eller fraværende planlegging har ført til at majoriteten av befolkningen ikke er tilknyttet et vannrenseanlegg.

Nå er imidlertid en slik studie nylig publisert. Forskere fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har i samarbeid med brasilianske kollegaer undersøkt forekomster av farmasøytiske og narkotiske stoffer i den brasilianske elven Rio Negro og sideelvene Igarapé Mindu og Igarapé do 40, som renner gjennom byen Manaus i Brasil. Dette er første gang slike målinger foretas i sideelvene til Rio Negro, som igjen er den største sideelven til Amazonas.

Mindre medisin-mer kokain
Mengden farmasøytiske stoffer i elvene ligner mengdene man finner i europeiske overflatevann som mottar renset vann – noe som tilsier at forbruket av de farmasøytiske stoffene som er analysert i denne undersøkelsen er lavere per person enn i Europa. Dette kan være grunnet sosiale faktorer, men da denne studien er den første i området, regionen fortsatt er i utvikling, vannmengdene varierer og det i tillegg savnes en kartlegging av befolkningen som faktisk er tilknyttet avløpssystemet, er det vanskelig å trekke noen bastante konklusjoner.
Forskerne trekker imidlertid frem at forekomstene av kokain (COC) og benzoylecognine, den fremste metabolitten i kokain, er på nivå med det som tidligere er rapportert for urenset kloakk i Europa, Nord-Amerika og andre steder i Brasil som spesielt interessant. Forbruket av disse narkotiske stoffene var høyere enn samtlige av de farmasøytiske stoffene forskere så etter.
– Forekomstene av narkotika og legemidler i elvene er et klart signal om at de er sterkt forurenset av ubehandlet kloakk, sier Kevin Thomas, forskningsleder i NIVA og førsteforfatter av artikkelen.

VM-by uten vannrensing
Manaus er hovedstad i delstaten Amazonas, nord i landet. Byen, som huser fotballstadionet «Amazônia arena» og blant annet har vært vertskap for Englands oppgjør mot Italia i årets VM, har gjennomgått en rivende utvikling de siste 30 årene. Mye av dette er forårsaket av en uforutsett urbanisering.
Industrialiseringen av Manaus-distriktet ga gode vilkår for arbeidere, og byens innbyggertall har vokst fra kun et par hundre tusen i 1980 til over 1.8 millioner i 2014. En høy befolkningstetthet med cirka 150 mennesker pr kvadratkilometer, tropisk klima, svært begrenset avløpssystem (kun 17 % av husstandene er tilknyttet avløpssystemet) og begrenset rensing av drikkevann (35 % av husstandene mottar behandlet drikkevann), gir byen store utfordringer med vann – og avløpshåndtering. Resultatet er at elven(e) som renner gjennom byen mottar en ukjent mengde kloakk – og avløpssystemet klarer ikke holde følge med utviklingen.
Denne utfordringen omfatter en rekke områder i den tropiske sonen, hvor utslipp av nye stoffer kan påvirke uberørte områder med biologisk mangfold.  

Et mål på urbanisering
At kokain og benzoylecognine scoret høyest i målingene, tyder på at disse illegale stoffene kan være bedre markører for å vurdere implikasjonene av ukoordinert urbanisering ved Manaus’ elver. Basert på tidligere kunnskap om kokainbruk i Brasil, indikerer de store forekomstene av disse metabolittene at elvene er særdeles påvirket av menneskelig kloakk.
– Risikoen for mennesker er i hovedsak fra virus og andre sykdomsfremkallende mikroorganismer, sier Thomas.
– Antibiotika-resistens kan også være et problem med antibiotika som blir sluppet ut i miljøet på en slik måte.
Artikkelen avslutter med å oppfordre til fremtidige studier på stoffer som man vet er populære i Brasil og spesielt i Amazonas, for slik å få en bedre evaluering av farmasøytiske og narkotiske stoffers påvirkning på miljøet.
– Det er et klart behov for å bedre drikkevann og rensing av avløpsvann i Manaus, sier Kevin Thomas.
– Kanskje pengene brukt på Arena Amazônia ville ha vært bedre brukt på en slik infrastruktur!