Gorm Johansen, SINTEF (t.h.) og Fredrik Lund fra Inventas viser fram funksjonsmodellen som har demonstrert at den kan bevege seg gjennom forgreininger i rør. Nå er en mer avansert robot under utvikling. Foto: Inventas

Robot inspiserer vannrørene

Mellom 30-40 prosent av drikkevannet i Europa går tapt gjennom rørlekkasjer. Norske forskere og en liten bedrift i Tromsø er med på å hindre at dette skjer.

0

Under føttene på oss ligger det store verdier. Norconsult har beregnet at om vi skulle ha skiftet ut hele det kommunale vann- og avløpsnettet i én smell, ville dette ha kostet 1053 milliarder kroner – altså et helt statsbudsjett.

Samtidig krever nettet vedlikehold: Hele 30-40 prosent av alt vannet lekker nemlig ut på veien fra renseanlegg til forbruker! Dilemmaet er hvordan man skal få inspisert og reparert på en mest mulig effektiv måte. For hvor haster det mest? Hvor brenner det?

Også små, forgreinede rør
Bedriften Breivoll Inspection Technologies har bare fem ansatte. Likevel samarbeider de tett med norske kommuner og forskningsmiljø i inn- og utland om å finne feil på vannrør. Årsaken til at de lykkes, er avansert bruk av ultralyd.

Sammen med Det Norske Veritas har bedriften utviklet en inspeksjonsmetode der en lang, torpedolignende enhet med propell og 64 store ultralydtransducere- som sender og mottar ultralyd, føres inn i vann- og fjernvarmerør. Roboten samler inn data som gjør det mulig å beregne tykkelse og korrosjon på rørene.

I fjor ble bedriften hanket inn til EU-prosjektet TRACT. I samarbeid med SINTEF og spanske og italienske forskningspartnere, ønsker Europa en inspeksjonsrobot for ulike typer rør – og rør med forgreininger. Ønsket er at målinger også skal kunne utføres uten at vannforsyningen stoppes opp.

Unik robot
– Det er ganske unikt det vi holder på med, forteller Gorm Johansen ved SINTEF IKT- som sammen med industridesignere fra Inventas, står som ansvarlig for utvikling og mekanisk design av roboten.

– Dagens inspeksjonsenhet er stor og lang. Nå skal det lages noe som kan føres inn i rør som er ned til 10 cm i diameter. Roboten skal kunne sendes kontrollert 150 meter inn i røret – og takle rørforgreininger med 90-graders vinkler. Den skal ha minimal kontakt med rørveggen siden man ikke ønsker rustpartikler i vannet. Det betyr at enheten må være mindre enn dagens, ha færre transducere – og at den må være fleksibel og føyelig.

Johansen forteller at mange inspeksjonsenheter har hjul eller belter, og når de kravler i bunnen av røret løsrives forurensninger. Uten hjul, kan det nå brukes propeller i fremre og bakre del av enheten, og fjærbelastede finner som støtter seg mot rørveggen.

Stiv og låst, men også fleksibel
Inventas har brutt prosjektet opp i flere deler. De har bygd en modell laget med 3D-print, og testet denne i rør fylt med vann.

På en video viser SINTEF-forskeren hvordan den lille roboten beveger seg i røret, støter på en forgreining og “lukter på” utfordringen med snuten et lite sekund før den vrir seg og fortsetter riktig vei.

Undersøkelsen av rørveggen starter opp når enheten trekkes tilbake fra røret. Ultralydsignalene treffer da metallveggen i røret, og tykkelsen beregnes ut fra signalene som kommer tilbake. For å kunne foreta målinger i hele røret, er det nødvendig at roboten kan rotere. Løsningen fra Inventas har blitt å låse leddene i hver ende på roboten.

Les resten av artikkelen her

Kilde: www.gemini.no