IVAR er under utbygging til framtidens krav. Foto: IVAR

Skandinavias hittil største vannverksutbygging

Tiden nærmer seg for viktige beslutninger som angår store entrepriser for utbyggingen av IVAR. Total investering anslås til 1,5 milliarder NOK, hvorav utvidet vannbehandlingsanlegg utgjør 1,1 milliarder NOK.

0

I disse dager avgjøres hvem som skal ta hånd om de store entreprisene som er ute på anbud.

Bakgrunnen for utbyggingen er at kapasiteten i dagens kilder og behandlingsanlegg i løpet av få år er nådd.
De nærmeste årene skal IVAR derfor etablere ny kilde med inntak og overføringstunnel, og en stor utvidelse av eksisterende vannbehandlingsanlegg med nye prosesser og økt kapasitet. Total investering anslås til 1,5 milliarder NOK, hvorav utvidet vannbehandlingsanlegg utgjør 1,1 milliarder NOK. Anlegget dimensjoneres for år 2050 og skal da kunne levere 3 300 liter behandlet rent vann hvert sekund.

KORT HISTORIKK
Langevannverket ble etablert i 1959 med sil og klorering med klorgass som desinfeksjon. I 1979 startet man dosering med lut for å motvirke korrosjon i ledningsnettet. Erfaringer i Norge viste at pH-økning alene ikke ga tilstrekkelig korrosjonsbeskyttelse og i 1999 stod et helt nytt vannbehandlingsanlegg klart. Dette var et karbonatiseringsanlegg med marmorfiltre som øker vannets innhold av kalsium og alkalitet. Ny kunnskap om parasitter i norske råvannskilder og Giardiaepidemien i Bergen i 2004 gjorde at anlegget ble supplert med ultrafiolett bestråling (UV) i 2007.

NYE PROSESSER MÅ TIL
Dagens råvannskilder er relativt grunne, noe som gir store temperaturvariasjoner over året. Over en lengre periode har man sett en markant økning i vannets farge. Dette er en utvikling man ser over mesteparten av landet og som sannsynligvis har sammenheng med endret nedbørsmønster.
IVARs planlagte nye råvannskilde (Birkelandsvatnet) vil ha et dypt inntak og gi stabil råvannstemperatur. Det er noe landbruksaktivitet i nedbørsfeltet, og vannet har et moderat fargetall. For å øke sikkerheten i vannforsyningssystemet, ønsker IVAR å kunne veksle mellom eksisterende og ny kilde. Vannbehandlingsprosessene må derfor kunne tilpasses vekslende råvannskvalitet.For å redusere farge, lukt og smak, samt gi en høy beskyttelse mot eventuelle parasitter i kilden, har IVAR besluttet at det nye vannbehandlingsanlegget skal bygges med ozonering og biofiltrering.

LAGES PÅ STEDET
Ozon er et kraftig oksidasjonsmiddel som bleker fargen i vannet, spalter humusmolekyler og virker desinfiserende. Når langkjedede og tungt nedbrytbare humusmolekyler «klippes» opp av ozon, blir de til mindre organiske molekyler som lett kan brytes ned av bakterier. For å unngå at denne prosessen foregår ute på ledningsnettet, med uønsket groing av biofilm på rørveggene som resultat, må det innføres et biologisk filtertrinn i vannbehandlingsanlegget som bryter ned denne «bakteriematen» før vannet går ut på ledningsnettet.
Ozon er en gass som produseres ved å lede oksygen forbi to elektroder som danner et kraftig spenningsfelt. Siden ozon har svært kort levetid, må ozonen produseres på anlegget. Ozon kan produseres av atmosfærisk luft eller av ren oksygen. Produksjon basert på oksygen er mest kostnadseffektivt. På Langevatn er det planlagt å kjøpe flytende oksygen ved anleggsstart, men det tilrettelegges for å kunne installere anlegg som kan produsere oksygen av luft.

UTVIDES
Øvrige prosesstrinn i eksisterende anlegg skal beholdes, men med utvidet kapasitet.
Eksisterende anlegg skal utnyttes best mulig. Innløpsregulering, kjemikaliedosering, UV-anlegg og rentvannbasseng vil bli inkorporert i det nye prosessanlegget. Eksisterende marmorfiltre beholdes, men skifter funksjon til biofiltre.
Grunnflaten over bakkenivå for eksisterende anlegg er om lag 3.400 m² for eksisterende prosessanlegg. Bygningsmassen utvides med ca 8.000 m² grunnflate over bakkenivå og ytterligere ca 2.000 m² under terrengnivå. Total bygningshøyde i det nye anlegget vil være ca 20-25 m, med store deler av bygget under terrengnivå. Det vil også være behov for etablering av nye utomhus spylevannsbasseng med åpent vannspeil på ca 2500 m², en avvanningslagune på ca 1400 m² og veier for kjøreatkomst til de ulike delene av anlegget.

 Siv. Ing. Kristian Ohr hos Asplan Viak er prosjekteringsleder for oppdraget.

UTFORDRINGER
Eksisterende prosessanlegg skal være i full drift under hele ombyggingen. Dette krever derfor nøye planlegging av rekkefølgen på arbeidsoperasjoner, etablering av midlertidige prosessløsninger og hensyntaken til eksisterende ledninger, bygg og prosessutstyr.
Vannet skal kunne renne gjennom alle prosesstrinnene uten pumping. Dette krever lave trykktap og gode hydrauliske løsninger i anlegget.
Reaksjonskamrene for ozon i vann bygges trykksatte med så nær stempelstrøm som mulig. Dette gir to spesielle utfordringer:
–  Store sammenhengende betongkonstruksjoner som skal tåle trykk på ca 20 meter vannsøyle m av ozonholdig vann.
– Ved høye ozondoser vil totalt gasstrykk i vannet bli høyt og potensielt medføre bobledannelse i etterfølgende filtertrinn.
Bruk av gass med høy ozonkonsentrasjon, effektiv gassinnblanding og avlufting av overskuddsgass er planlagte tiltak som reduserer risikoen for bobledannelse.

Asplan Viak har vært IVARs rådgiver helt siden skisseprosjektet som omfattet vurderinger av råvannskilder, råvannstransport og vannbehandlingsløsninger, for forprosjektet og for det pågående detaljprosjektet for vannbehandlingsanlegget.
Grunnarbeidene startet i november 2014. Bygg og prosessinstallasjoner kontraheres i løpet av vinteren, mens VVS og elektroinstallasjoner kontraheres i løpet av 2015. Planlagt oppstart av det nye anlegget er våren 2018.


Kilde Asplan Viak.