I bedring: Stor innsats er lagt ned for å minske utslipp til Vansjø, blant annet er et stort antall minirenseanlegg saumfart. Foto T. Olsen

Sammensatte årsaker til dårlig renseeffekt i minirenseanlegg

En stor undersøkelse av minirenseanlegg viste at renseeffekten ikke var tilfredsstillende. Årsakene var sammensatt, men i hovedsak knyttet til manglende drift- og vedlikehold, samt tekniske feil knyttet til installasjon.

0

Vansjø- og Hobølvassdraget (Morsa) har i mange år vært plaget av tilførsel av næring fra landbruk og spredt bebyggelse. Etter at tiltak rettet mot spredt avløp ble gjennomført, ble det utført undersøkelser av 900 minirenseanlegg over flere år der det ble kartlagt hvilke forhold som hadde størst betydning for renseeffekten.
Resultatene viser at anleggene i utgangspunktet reduserte fosforutslipp med bare ca. 80 %. Dette var lavere enn kravene, og undersøkelser viste at årsakene til manglende måloppnåelse er sammensatt, men i hovedsak knyttet til manglende drift- og vedlikehold eller feil knyttet til installasjon. I tillegg ble det påvist mangel på oppmerksomhet fra offentlige instanser, svakt regelverk, samt genereell mangel på kompetanse.

Lokale forskrifter
Resultatene fra de innledende studiene viste at kommunene trengte bedre hjemmel* for å utøve myndighet innen utslipp fra spredte avløpsanlegg. Derfor ble det også utarbeidet bedre lokale forskrifter i dette tilfellet. Dette ble gjort i fellesskap i syv av de åtte kommunene. 
I forskriften ble kommunens ansvar som tilsynsmyndighet tydelig, samt at forskriften fikk detaljerte bestemmelser angående service og vedlikehold av disse anleggene. I tillegg fikk forskriften bestemmelser om tilsyn, hvor konsentrasjonskrav ble bestemt å skulle etterfølges med ett tilsynsbesøk inkludert en prøvetaking per anlegg hvert annet år. 
 
Informasjon

I de innledende undersøkelsene ble mangel på interesse og kompetanse hos anleggseiere identifisert som potensielle årsaker til at en del anlegg ikke fungerer tilfredsstillende. For å bedre dette ble det laget informasjonsmateriell til anleggseierne, i form av et hefte, en folder og en huskeliste, som ble sendt ut til samtlige anleggseiere. I enkelte kommunene ble det også avholdt informasjonsmøter. I tillegg ble det utarbeidet en teknisk veileder til den lokale forskriften som verktøy for kommunale saksbehandlere, utbyggere og leverandører. Hensikten med dette var å øke kompetansen i alle ledd, noe som igjen ville resultere i at de ansvarlige var bedre rustet til å behandle faglige utfordringer.
 
Slam
En av utfordringene knyttet til redusert ytelse for disse anleggene er knyttet til slamproduksjon og slamtømming. Slamproduksjon er proporsjonal med kjemikaliedosering, og denne økte i forbindelse med at det i de innledende studiene ble avdekket at doseringen var for lav. Det er sannsynlig at økt kjemikaliedosering deretter ført til økt slamproduksjon, noe de flere av de eksisterende anleggstypene tilsynelatende ikke var dimensjonert for. En anbefaling ble derfor at dette må følges opp med hyppigere slamtømming eller utvidelse av slamlagringskapasiteten. Den reelle slamproduksjonen ved de ulike anleggstypene er imidlertid ikke beskrevet.
 
Installasjonssfeil
Erfaringene fra tilsynet bekrefter i stor grad innledende studier, der mange anlegg hadde problemer med å få til tilfredsstillende reduksjon av fosfor. Også her er årsakssammenhengen svært mangfoldig og kompleks. Foruten mangler med hensyn på drift og vedlikehold, utpeker også feil ved installasjon av anleggene seg som en betydelig faktor. I forbindelse med tilsynet har det derfor blitt funnet en del avvik. Behandlingen av disse avvikene har tillagt kommunen, og erfaringen så langt er at kommunene her har et forbedringspotensial. 
 
Felles utfordringer 
En del av utfordringene identifisert underveis i dette arbeidet har vært prosessrelaterte, og har fremstått som felles utfordringer for samtlige anleggstyper. Dette har resultert i forskjellige FoU prosjekter, som har blant annet inngått som en del av en doktorgrad ved Universitetet for miljø og Biovitenskap (UMB). Doktorgradsarbeidet omfattet potensialet for utlekking av fosfor fra sedimentert slam, validering av prøvetakings-metoder, utvikling av surrogatparametere for utslippskontroll og undersøkelser av anleggenes driftsstabilitet.
 
Enklere prøver

Prøvetakingsmetoder ble dessuten evaluert og det ble konkludert med at stikkprøver kunne anbefales i forbindelse med tilsynet som skulle utføres. For å søke å redusere kostnader forbundet med utslippskontroll ble turbiditet undersøkt som mulig surrogatparameter.
Resultatene viser at ved en målt turbiditet på <10 NTU er det overveiende sannsynlig at anlegget tilfredsstiller de gjeldende utslippskravene. Også ved 15 NTU er det relativt stor sannsynlighet for at anleggets funksjon er god, men mer data bør fremskaffes for å sette grenseverdier.
 
Vannmengder
En langtidsundersøkelse av anlegg i normal drift viser at det må forventes relativt stor variasjon i både belastning og ytelse for disse anleggene. Undersøkelser av vannmengder viser at en høy andel (ca. 15 %) av anleggene mottar mer vann enn de er dimensjonert for. Dette skyldes ofte dårlig ledningsnett, påkobling av taknedløp, eller at flere personer bruker anlegget enn hva det er dimensjonert for. Ved store svingninger i tilført vannmengde, ble det også avdekket at dette resulterte i varierende og svekket ytelse.
 
* Med innføring av ny Forurensningsforskrift i 2007, ble lokale forskriftene opphevet og Typegodkjenningsordningen erstattet av en ny EU-norm; NS-EN12566-3 Små avløpsanlegg for opptil 50 pe – del 3: Prefabrikkerte renseanlegg og/eller renseanlegg montert på stedet for husholdningsspillvann.  Det samlede regelverket ble etter overgangen ikke optimalt. Spesielt på nasjonalt nivå er det fortsatt forbedringspotensial, og en anbefaling fra denne studien er at Forurensningsforskriften omarbeides. I tillegg bør nasjonalt tillegg til NS-EN12566-3 utvides slik at særnorske forhold blir bedre ivaretatt.