Selger mere vann – lager stadig mindre

0
Tor-Erik Hansen og Thor Erik Holstad har god kontroll på vannet, her ved en sonemåler som gir viktig informasjon om vannforbruket til et område.

Mens mange kommuner mister annenhver liter av drikkevannet som lages er Spydeberg trolig Norges beste i å ta vare på vannet. De siste årene har man klart å krympe svinnet ytterligere, og nå ligger man på bare 15 % vanntap. På tross av økende behov for vann i kommunen har man derfor gradvis kunnet senke produksjonen. Tidligere produserte man godt over over 80 kubikkmeter i timen. Nå er man nede på 52 kubikkmeter pr time.

– Vi er en attraktiv kommune i vekst, og det trengs stadig mer vann. Siden vannlekkasjer er rent tap, og ofte dessuten medfører økt avløpsvann er det naturligvis viktig å stoppe dette. Dette handler også om å ta ansvar og oppgaven på alvor. Det er mange som kan være stolte av jobben de gjør her, sier Guttorm Langstøyl, enhetsleder drift og vedlikehold i Spydeberg kommune til VAnytt.

Detektivarbeid

Å finne vannlekkasjer handler om flere ting; vannmålere, godt kartverk over nettet, et vann-nett med smarte funksjoner, systematisk arbeid og en liten dose besettelse.

– Det hender ofte at vi går ut midt på natten for å jakte på lekkasjer, når forbruket er minst vil svinnet da gjøre mest utslag. Vi er en gjeng som synes det er spennende og givende å drive med dette. Vi blir aldri lei av å diskutere mistanker og mulige funn, vi samarbeider godt og finner som regel alle lekkasjer etter en tid, forteller driftsleder vann, Darioush Alinejad til VANytt. Sammen med Tor-Erik Hansen og Thor Erik Holstad driver han et ved siden av de andre oppgavene et utrettelig arbeid som går ut på å finne og stoppe lekkasjer.

– Det er litt «High-five» her på bruket når vi knekker en lekkasje, vi er nok litt besatt av dette,  det er motiverende og vi er en fin arbeidsgjeng, sier Alinejad.

For å hjelpe seg i letingen har man oppgradert målere på de 9 ulike vannsonnene. Til sammen har man 14 elektroniske målere i kommunen, som er lagt opp med alarmer og automatisk avstengning dersom det er noe langt utenom normalen. Går det f.eks. mer enn 20 kubikk pr time  i over 30 minutter er det lekkasje, ringer klokkene.

Takket være internettbaserte systemer for overvåkning kan man reagere hurtig.

– Jeg var ved et tilfelle av stort rørbrudd på reise i Sverige, og fikk beskjed.  Jeg kunne enkelt logge meg inn via nettbrett og gjøre umiddelbare tiltak, i denne bransjen bør man være på hugget, sier Alinejad.

Oppfølging

Som i andre kommuner kan det ofte være en utfordring å finne ut hvor vannrørene egentlig går når man er ute og leter etter en lekkasje eller et vanntap man ikke kan forklare.

– Ofte har vi ikke gode nok tegninger. I et tilfelle var det stor lekkasje på en ledning under en driftsbygning, uten spor etter vann. Slike er vanskelige å ta. Andre ganger kan det være små tegn vi ser, som at det pipler vann i en bekk midt på vinteren, når alt annet er islagt, det merker vi oss, vi har det i øyekroken hele tiden, forteller Holstad.

Men også i nye anlegg kan det være lekkasjer. For bare et par år siden så man store vannmengder forsvinne fra en ny stikkledning til abonnent. Først etter at kommunen satte ned en vannmåler på tilkoblingspunktet og sendte en femsifret regning på vann ville abonnenten høre på argumenter. Da viste det seg at entreprenør hadde lagt skarp fyllmasse oppå det nye vannrøret, og det hadde blitt perforert.

– Ved et tilfelle i fjor hadde en PE ledning spjæret på langs og det gikk 13 kubikk i timen. Den oppdaget vi fort. Det er verre med små lekkasjer som ligger og pipler, og ikke minst hvis vannet ender i avløpssystemet. Da blir det ikke bare tap, men utgifter til pumping i flere etapper, og til slutt rensing, da begynner det å koste, sier Hansen.

Soner og målere

Grunnlaget for kontroll med vannmengdene er naturligvis målere. For mange år siden så man tydelig at vannmålere senker forbruket ute hos abonnentene. I dag nyter man godt av presise forbrukstall. Prisene på vann og avløp er også satt på en måte som stimulerer til måling og sparing. I tillegg til målere hos abonnentene har man sonemålere på strategiske steder i kommunen. Da kan man isolere en vannlekkasje nærmere og gå mer systematisk til verks. Dersom man til slutt ikke vet hvor lekkasjen befinner seg benytter man seg av kameraer, og i siste instans gassmåling, der man går langs traseen og bruker «sniffe»-teknologi.

– De hender ikke sjelden vi «snur vannstrømmen» for å få målt mengdene, og noen ganger over flere målere. Da får vi flere tall å sammenligne med. En annen fordel, foruten med feilsøking, med et nett som kan levere vann fra ulike sider til et område gjør også reparasjoner mindre ubekveme for innbyggerne. Det er en lang tradisjon i kommunen for å tenke smart. Derfor har vi to vanntårn, vi kan gjøre det ene rent og vedlikeholde det uten at noen merker det, jeg vet andre kommuner må bruke dykkere, noe som er fryktelig dyrt, forklarer Holstad.

Eksempel på sonemåler, øverst i bildet,  installert i kum i Spydeberg i forbindelse med et nytt boligfelt, merk by-pass mulighet for vedlikehold av måler.

God kontroll

Alt vann til kommunen hentes fra Lyseren på 15 meters dyp og 10 meter fra bunnen. Råvannet holder god kvalitet, og prosessen går ut på felling og filtrering, etterfulgt av en lett kloring. Bruk av UV og eventuelt kullfilter er under utredning. Prosessen styres etter trykktap og turbiditet før og etter filtrering.

– Anlegget er bygget for å produsere ca 200 kubikkmeter i timen, og vi forsøker å kjøre anlegget jevnt og mykt, det gir best resultater, forteller Alinejad.

Til sammen er det ca 6000 abonnenter pluss ca 400 hytter som er koblet til nettet og som mottar 470 000 kubikkmeter årlig. Man har forbindelse til Hobøl og Skiptvet kommuner som gjør at man kan levere vann til sine nabokommuner. Ny overføringsledning til Askim fører til at man kan levere og motta vann til Askim.

Tidligere var det en utbredt praksis at entreprenører og andre lokalkjent forsynte seg av vann etter ulike behov. Det er det blitt slutt på.

– Vann brukes til mange ting, og vi gir bort gratis vann, men vi ønsker at folk tapper på brannstasjonen, slik at vi får kontroll, og vet hvor vannet bli av. Det kan være spyleservice, veivesenet, noen som skal lage skøyteis osv. Det vi ikke liker er at vann forsvinner uten forklaring. Da har det noen ganger hjulpet å sette på lysene på VA-bilen og kjøre noen runder i området, da har det hendt at lekkasjen har blitt borte som ved et trylleslag, sier Alinejad.