Kristin Skaar Tindlund har undersøkt om minirenseanlegg taper effekt ved lengre tid uten belastning

Små biologiske renseanlegg kan hvile uten å miste renseevnen

Ny forskning viser at små renseanlegg basert på biologisk rensing har samme høye renseeffekt selv etter at de har stått i tre måneder uten belastning. Både målinger på reelle renseanlegg og kontrollerte laboratorieforsøk støtter dette faktum.

0

En forskningsoppgave utført ved NMBU på Ås* i fjor viser at bioreaktoren i de minste av renseanlegg(minirenseanlegg) gjerne kan ligge uvirksom i tre måneder uten at det går ut over dens renseevne. Allerede første dag etter oppstart begynte bakteriene å bryte ned det tilførte organiske materialet.

– Det har vært noen diskusjoner omkring renseevnen til slike anlegg, men resultatene viser at små biologiske renseanlegg fort kommer til hektene. Studien ikke er en «fasit» på hvordan minirenseanlegg presterer etter en tre måneders hvileperiode, men resultatene tyder på at dette ikke er problematisk, sier Kristin Skaar Tindlund, som gjorde forsøkene i sin masteroppgave som ble levert i fjor.

Konklusjonen er at bakteriene (som sørger for rensingen) av naturlige årsaker går over i passiv tilstand, og er «klare» for å bryte ned organisk materiale også etter en periode på tre måneder uten tilført næring.

Virkelige anlegg

Resultatene er hentet både fra målinger utført på reelle anlegg og i laboratorium. Alt tyder på at minirenseanlegg basert på biologiske reaktorer fint kan stå ledige i tre måneder, slik som kan være tilfellet ved for eksempel hytte.

I studiet av reelle anlegg ble det tatt prøver av fire kjemisk-biologiske minirenseanlegg installert på hytter i Skiptvedt kommune i Østfold.
I laboratoriestudien ble tre aktivslam-reaktorer og tre MBBR-reaktorer (Moving Bed Biofilm Reactors) studert gjennom en oppstartsperiode på én måned, for å studere hvordan den biologiske aktiviteten påvirkes av en hvileperiode (sulteperiode) på tre måneder.

Renser godt

De små renseanleggene man studerte ga hovedsakelig en tilfredsstillende utslippskvalitet med hensyn til Tot-P og BOF5, i forhold til kravene fastsatt i forurensningsforskriftens §12, som er en 90 % reduksjon av både Tot-P og BOF5. E. coli-konsentrasjonene i utløpsvannet fra mini-renseanleggene var størrelsesorden 10^1-10^3 MPN/100ml.

Kontrollerte studier i laboratorium bekreftet at den biologiske aktiviteten i bioreaktorene tok seg opp allerede to dager etter oppstart, da etter en tre måneders hvileperiode i forkant.

Den biologiske aktiviteten ble målt ved hjelp av SOUR (spesifikk oksygen opptaksrate), og denne økte betraktelig allerede to dager etter at første dose avløpsvann ble tilsatt reaktorene.

Rask effekt

Aktiv slam reaktorene hadde betydelig høyere SOUR-verdier gjennom oppstartsperioden sammenliknet med MBBR-reaktorene. Bioreaktorene i laboratoriestudien hadde en gjennomsnittlig reduksjon av KOF større enn 90% gjennom oppstartsperioden, og det var ingen betydelig forskjell mellom reaktortypene med hensyn til reduksjon av KOF. Med tanke på muligheten for å bruke minirenseanlegg på hytter var resultatene i denne studien altså positive.

At bioreaktorene evnet å bryte ned det tilførte organiske materialet allerede fra første dag etter oppstart viste at bakteriene ikke hadde dødd ut i løpet av hvileperioden, noe som indikerer at bakteriene er «klare» for å bryte ned organisk materiale også etter lange sulteperioder. Dette kom også tydelig frem av den raske økningen i SOUR.

Bra for hytter

Mengden biomasse i anlegget hadde naturligvis avtatt under hvileperioden, men dette virket ikke å ha negativ effekt på reaktorenes evne til å bryte ned nytt organisk materiale. Dette er positivt i et «minirenseanlegg-perspektiv»; fordi dette viser at utløpskvaliteten fra anleggene trolig ikke vil svekkes som følge av redusert biomasse etter lengre bruksopphold på hytter.
– Sett i lys av denne studien, antar vi at det ikke er problematisk å benytte minirenseanlegg som rensemetode for hytteavløp ved belastningsstopp opp til tre måneder. Det vil alltid være begrensninger i et forskningsarbeid, og resultatene vil naturligvis ikke være gjeldende under alle forhold. Men jeg tenker at oppgaven har besvart en del spørsmål som har vært stillet om dette med biologiske rensemetoder og deres evne til å reagere på belastning, sier Kristin Skaar Tindlund.

* Masteroppgaven er skrevet av Kristin Skaar Tindlund ved Fakultet for realfag og teknologi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) våren 2017 som avslutning på femårig studium i Vann- og miljøteknikk. 

Les oppgaven her