Avløpsslam bør ha større potensiale for landbruk

Utnyttelse av slam fra avløpsrenseanlegg til landbruksformål er fortsatt preget av utfordringer. Ved bedre kontroll på kvaliteten og mer bruk av bærekraftige renseprosesser kan landbruket bli en spennende partner i framtidens grønne VA-løsninger. 

0

Dagens kloakkslam regnes av en god del bønder som grei gratis jordforbedring. Avløpsrenseanleggene blir i de fleste tilfeller kvitt sine mengder. Men innhold av blant annet tungmetaller setter sterke begrensninger på bruken, og i praksis er det ofte 10 år mellom hver gang bonden kan spre det. På grunn av begrenset næringsverdi er dessuten avløpsslam å regne som en lite interessant gjødselressurs.

Gjenbruk

Om lag 95 % av slammet fra offentlige renseanlegg resirkuleres tilbake til jord, hvor to tredeler går til landbruksformål mens en tredjedel brukes på grøntanlegg. Det er i hovedsak kornarealene på Østlandet og Trøndelag som tar imot slam, her blir det hvert år spredt slam på ca 25 000 daa. På grunn av restriksjoner på smitte er det ikke aktuelt å bruke slam på arealer der det dyrkes grønnsaker til konsum eller hvor det går dyr på beite. I husdyrområder har forøvrig ikke bøndene behov for slam da de har store nok egne mengder gjødsel fra husdyr. Dagens praksis er dessuten preget av økende mengder slam i forhold til antall villige bønder, noe som medfører lange transporter. Blant annet blir slam fra Veas kjørt til korndyrkere i Rakkestad.

– Med god kontroll på innholdet og bærekraftige renseprosesser kan imidlertid slam fra avløpsrensing bli enda mer interessant for bonden. Det er imidlertid viktig at myndighetene tar risikoen bort fra bonden dersom det viser seg at avløpsslam inneholder urenheter som svekker mattryggheten. Maten i Norge er blant den tryggeste i Europa. Dette er kanskje det sterkeste argumentet for at norske forbrukere skal velge norsk mat, noe vi skal hegne om, sier Finn Erlend Ødegård ved Norges Bondelag til VANytt.

Behov for næring

Mange avfallsprodukter inneholder organisk materiale og næringsstoffer som kan brukes som gjødsel. I forbindelse med at dagens gjødselforskrift er under revisjon synes Ødegård det bør legges til rette for å få slammet inn på et mer bærekraftig spor. I tillegg til avløpsslam har vi biorest fra biogassanlegg og fiskeslam fra landbasert produksjon av laks. Forbudet mot å deponere organisk materiale fører til økt pågang om å få omsatt avfallet som gjødsel til jordbruket siden det er en lavteknologisk og billig løsning. Det finnes tilfeller der bonden tilbys organisk avfall gratis eller mot betaling. Vi mener bruken av organiske gjødselprodukter fra eksterne leverandører må følge avlingenes behov for næringsstoffer og at gjødselforskriften prinsipielt kunne stake ut kursen her, sier Ødegård

Mens det tidligere var for lite fosfor i landbruket er det nå overskudd. Det tilføres fosfor til husdyrbrukene gjennom kraftfôr og mineralgjødsel. I tillegg vil importert mat ende opp i avløpsslammet og mat som kastes går i økende grad til biogassproduksjon. I sum inneholder husdyrgjødsel, slam og biorest mer fosfor enn det som trengs i jordbruket. Vi følger med interesse den utviklingen som skjer på gjenvinning av fosfor fra slam og andre organiske produkter.
– Vi er kjent med at Hias IKS på Hamar har funnet en metode som gjenvinner organisk fosfor til struvitt men det kan også være andre metoder som er aktuelle. Gjenvunnet fosfor er lett å transportere og kan brukes i kombinasjon med andre næringsstoffer til et fullverdig gjødselprodukt. Dette er gir muligheter for nye måter å produsere gjødselvarer på som landbruket er interessert i, sier Ødegård.

Feil fellingsmidler 

Avløpsrenseanleggene benytter i hovedsak jern og aluminium for å felle ut fosfor fra avløpsvannet.  Metoden fjerner fosfor på en effektiv måte og sikrer at resipienten nedstrøms ikke eutrofieres, men felling med jern og aluminium fører imidlertid til at fosforet bindes så sterkt at det i liten grad blir tilgjengelig for plantene. Forslaget til gjødselforskrift stiller et tydeligere krav til produsentene av organiske gjødselprodukter. Det er videre forslag til begrensning av mengde fosfor per daa ved spredning av avløpsslam som i større grad reflekterer avlingenes behov. Vi mener dette er riktig vei å gå, sier Ødegård.

Med bakgrunn i hvor viktig mattrygghet er for forbrukernes tillit til norsk landbruk, har Norges Bondelag en restriktiv holdning til bruk av slam pr dags dato.
– Vi skulle derfor ønske at forslaget i den nye forskriften gikk lenger på noen områder. Vi mener det bør innføres krav om grenseverdier for organiske miljøgifter i tillegg til grenseverdier for tungmetaller. Videre mener vi det bør stilles krav om kildekontroll og behandlingsteknologi som hindrer spredning av prioriterte miljøgifter, medisinrester, mikroplast, mv. Herunder må risikokilder til avløpsrenseanlegg følges opp og sikres. Forslaget åpner opp for varebetegnelsen «sterilisert avløpsslam» på produkter som er behandlet med termisk hydrolyse. Dette er en ny produkttype som gir mer fleksibilitet til produsenter av avløpsslam og som vi støtter sier Ødegård.