For å innfri krav til utslipp kreves ofte biologisk rensing, her representert ved biolegemer.

Norge henger etter i avløpsrensing

Norge henger etter når det gjelder vannmiljø. Miljødirektoratet varsles nå Fylkesmennene om at fristene man har gitt har vært for lange og man bør vurderer å bruke varsel om tvangsmulkt som virkemiddel.

0

Norge henger et stykke etter andre land i Europa når det gjelder rensing av kommunalt utslipp til vannmiljø. Mens EU  nå vurderer å trappe opp kravene til utslipp har Norge ennå ikke klart å innfri kravene fra snart 15 år tilbake.

Konkret dreier dette seg om standard krav om reduksjon av fosfor og nitrogen, der iverksettelsen av EUs direktiver går for sakte. Men det handler også om tiltak for å rense legemidler, bakterier og virus i avløpsvann, noe som er på trappene i EU. Kombinert med dårlig kontroll med overvann og ingen særkrav til utslipp fra sykehus og helseinstitusjoner gir dette «mørke utslipp» til kystmiljø og vassdrag i forbindelse med tung nedbør. I kombinasjon med badeliv og rekreasjon er det økende bekymring for konsekvensene.

Sverige satser videre på rensing av legemidler

Forurensningsforskriftens kap. 14 er i praksis Norges implementering av EUs avløpsdirektiv av 2005, som er et minimumsdirektiv. I forbindelse med tilpasning til dette valgte myndighetene med bakgrunn i nylige store investeringer, å betrakte primær rensing som en god metode, som langt på vei skulle innfri kravene.

Rapporter viser nå at det er få primærrenseanlegg med kjemisk rensetrinn for fosforfjerning som faktisk klarer å oppnå en tilstrekkelig stabil renseeffekt. I tillegg ser man at Fylkesmennene har vært alt for fleksible når det gjelder å stille krav til kommunene om sekundær rensing.

Alt på stell: Allerede i 2011 var Innbygda RA ferdig, og Trysil kommune var dermed tidlig ute med å innfri nye utslippskrav med sekundær rensing før utslipp til Glomma.

I et brev fra Miljødirektoratet varsles nå Fylkesmennene om at man korter inn fristene når man behandler utslippssøknader fra kommunene og at man bør vurderer å bruke varsel om tvangsmulkt som virkemiddel.

I EUs avløpsdirektiv heter det at tettbebyggelse skal ha minst sekundærrensing innen utgangen av 2005. EU-kommisjonen vurdere nå å revidere direktivet allerede neste år, mens Norge i praksis sliter med å innfri kravene som nå snart er 15 år gamle.

En annen grunn til at Norge henger etter i vannmiljø skyldes at Miljømyndighetene valgte å stille krav om sekundær rensing først ved  «vesentlige endringer» av renseanlegg. Kontroll viser imidlertid at mer enn 60 % av anleggene ikke er endret eller bygd om etter at forskriften trådte i kraft. Begrepet «vesentlig endring» har vist seg å bli praktisert betydelig snevrere enn ment da regelverket ble utformet. Det har ført til at innføring av sekundærrensekrav har tatt lenger tid enn forventet.

Miljødirektoratet ser behov for å skjerpe inn eksisterende praksis for anlegg som omfattes av utslippstillatelser som ble gitt før 1.1.2007 eller i perioden 2007-2009. For disse anleggene antyder myndighetene at man bør sette en konkret frist for sekundærrensing.