Kleppestø er kommunesenteret i Askøy

Stiller spørsmål ved det å ha drikkevann i fjellbassenger

Under Dihva konferansen i Haugesund ble det i forbindelse med Askøy saken stilt spørsmål om sprengte fjellhuler i det hele tatt er egnet for oppbevaring av drikkevann. Etablering av signalmaster på toppen av slike anlegg tiltrekker seg dessuten fugl, som setter det hele under hygienisk press.

0

Under sitt foredrag under Dihva konferansen i går om erfaringer fra drikkevannsepidemien i Askøy i sommer stilte Susanne Hyllestad ved Folkehelseinstituttet spørsmål om det å ha drikkevann i fjellbassenger er forsvarlig.

Slipper ikke til

Mens det stilles krav om hygieniske barrierer i vannbehandlingsanlegg er det i råsprengte fjellbassenger ingen form for fysisk sikring mot inntrengning av forurensning utenfra. Det er Mattilsynet som skal føre tilsyn med at kommunene etterlever drikkevannsforskriften, med det foretas ingen årlig inspeksjon av  kommunale høydebassenger fra Mattilsynets side.

– Mange har reist spørsmålet om kommunene har for dårlig kontroll med kvaliteten på vannet som er på nettet, og spekulert i om det tas for få prøver. Men man oppnår ikke nødvendigvis bedre kontroll ved å ta flere prøver. Man oppnår bedre kontroll ved å beskytte vannet, presiserte Hyllestad.
Under sin oppsummering fortalte hun også at det ikke sjelden var motstand i enkelte kommuner mot å ta innover seg hvilken risiko slike bassenger kan medføre, og at det lokalt ofte ble vist til krav om forsyningssikkerheten i forsvaret av å bruke høydebassenger i fjell.

Susanne Hyllestad ved Folkehelseinstituttet.

Fase ut

Hyllestad stilte også rett ut spørsmål om det kunne bli nødvendig å fase ut alle fjellbassenger for å være på den sikre siden. Et alternativ til dette kunne i så fall være å installere UV-desinfeksjon i forbindelse med tapping av vann fra høydebassenger, siden de faktisk ikke representerer en sikker forvaring av vann.

Hyllestad påpekte også et uheldig trekk ved høydebassenger ved at man i tillegg ofte etablerer en rekke master på toppen, med kabler og andre innretninger i denne forbindelse, noe som i stor grad tiltrekker seg fugl. I kombinasjon med usikret overdekning av selve fjellbassenget kan dette utvikle seg til en betydelig biologisk risiko, noe Askøy saken vitner tydelig om.

Klassisk eksempel

Hyllestad tog for seg forløpet og tiltakene under dagene dette sto på i Askøy, og roste helsearbeidere ved kommunens akuttmottak for deres raske mistanke om drikkevann, etter å ha sett på adressebildet for de som kom for behandling.

– Selve utbruddet følger et klassisk forløp, som ofte er er forbundet med flom eller perioder med mye nedbør. Vi kan ikke se andre forklaringen enn at det var to måneders tørke fulgt av mye nedbør. Det var trolig slik bakterien kom inn i høydebassenget, forklarte Hyllestad.
Bakterien Campylobakter, som forårsaket epidemien og dødsfallene i Askøy er forøvrig en helt vanlig forekommende bakterie i naturen, ofte forbundet med fugl. Biologiske analyser og prøver fra infiserte personer viser at høydebassenget i fjellet var kilden.