Sverre Tragethon ved Halllingplast kunne vise til en rekke varianter av rør i PE, flere av de har man også selv utviklet i samarbeid med kundene.

Tilbake til framtiden med PE

Et av de meste aktuelle temaene som ble tatt opp under Hallingtreff i forrige uke var erfaringene og utviklingen innen PE-materiale og hvor veien går videre. Alt tyder på at dårlige erfaringer med PE stort sett skyldes mangel på kompetanse og dårlig håndverk i forbindelse med sveising.

0

Under Hallingtreff forrige uke var særlig kvaliteten på PE-rør et av temaene som skapte stort engasjement i salen. Blant annet gremmet enkelte kommuner seg åpent for at de ikke har vært med på notene og bestilt sine rør i kvalitet PE100RC, på tross av denne lenge har vært tilgjengelig fra Hallingplast.
– Vi har i de senere år tilbudt RC som standard i våre leveranser, selv om det ikke har vært spurt etter. Til tross for at den koster oss noe mer å produsere, har vi holdt prisen nede og ment at dette er til det beste for kunden, sa Sverre Tragethon under sitt foredrag.

Standarder

PE 100-RC materialet blir testet i henhold til PAS 1075, som en tysk Public Available Spesification. Den består av testmetoder for PE materialets motstandsdyktighet mot sprekkvekst. Dersom materialet består disse testene kan råvareleverandøren betegne materialet som PE 100 RC. Dette materialet brukes i dag i alle no-dig prosjekter i Norge.
– RC står for «resistance to crack», og det er et tøffere rør enn vanlig PE100. Selv om det ikke er en del av produktstandarden for PE rør, NS-EN 12201, er den tilgjengelig. Vi har levert det til andre formål i tyve år og det jobbes for tiden med å få den inn i standarden NS-EN 12201, men dette tar tid, sa Tragethon.

Tragethon forklarte også hva som inngår i PE 100 standarden og hvilke kvalitetskrav som gjelder til PE-rør.
  PE100 er betegnelsen på kvaliteten både på de rette og kveilede rør som i hovedsak brukes i Norge i dag, det er en internasjonal standard, som er tredjeparts godkjent av Nordic Polymark etter hvilke råvarer som brukes. PE100 betyr at røret skal tåle en 10 MPa (megapascal) ringspenning med et designpunkt på 50 år. I tillegg er det krav om andre fysiske egenskaper, blant annet sprekkvekst, forklarte Tragethon.

Materialene med benevnelsen PE100RC har enda tøffere krav nettopp når det gjelder sprekkvekst.
– Materialtestene som utføres på denne råvarene viser at røret tåler 10 MPa også etter 100 år. Det betyr designpunkt og levetid ikke er det samme, og når man i tillegg har en sikkerhetsfaktor på 1,6 i Norge så vil rørene få en svært lang levetid. I tilfeller med no-dig kommer også PE kappe utenpå, og da vet vi at det skal holde, får vi RC som standard er vi i mål, sa Tragethon, som likevel minnet om at det er andre fysiske forhold som også bestemmer levetiden, som styrke mot trykk utenfra på tynnveggede rør.

Muligheter

– PE materialet har mange muligheter, vi ønsker at kundene kommer med ønsker og krav, med vår maskinpark kan vi ta fram nye kvaliteter der det er spørsmål om dette. Vi har muligheter til å legge flere lag, med farger og ulike skikt. For tiden utvikler vi et diffusjonstett rør, slik det er ønske om der det kan være forurensede masser. Fra tidligere av har vi utviklet synkerør og rør-i-rør løsninger for stikkledninger. Å skape nye produkter er det morsomste vi gjør, sa Tragethon.

PE-rør slår stadig nye rekorder i dimensjon, og det er kommet nye løsninger på T-rør, anboringsklammere og strekkfaste koblinger.
– Utviklingen er i full gang, men det er også viktig at bestiller har kunnskap. Vi har også sett at elektromuffer har et forbedringspotensiale, og at selv om det florerer med folk som har sertifikat i elektrosveising, er det viktig at man har erfaring og driver med faget jevnlig, noen har tatt sertifikatet for å sveise når det trengs. Her finnes det dyktige folk, men vi skal huske på at dette ikke er rett fram, det er et fag, sa Tragethon.

Total PE

Lene Sparre Thunes, prosjektleder i Porsgrunn kommune pekte i sitt foredrag på at plast har fått et dårlig rykte i mediene, men at PE i dag i Brasil lages av rene naturmaterialer, som f.eks. etanol basert på cellulose eller sukkerrør.

– PE trenger å ikke fremstilles av olje og gass. Plast generelt er både kjemisk og mekanisk gjenvinnbart. I Porsgrunn har vi valgt å gå inn for PE i flest mulig komponenter, både på kommunale fordelingsledningen og tilkoblingen til den private stikkledninger, og snart innfører vi også bakkekraner i PE, da er vi langt på vei i mål, sa Thunes, som kunne fortelle at man for tiden fornyer et eldre sementrør med inntrekking av PE rør, der man har nok dimensjon i forhold til forbruk. På denne hovedvannledningen bruker Porsgrunn kommune i stor grad kummer i PE, noe som gjør det mulig å få tette kummer med tette gjennomføringer og tette toppløsninger.

Man legger også tilrette for pluggkjøring av de største dimensjonene med inspeksjonsluker for innføring og uttaking av plugg.
– Mottakskontroll og kontroll av sveisearbeider er viktig, vi har sett at det har skortet på kompetansen også hos de som skal levere sveisede deler for montering. Vi velger alltid maskinerte eller sprøytestøpte T-rør i PE. Et segmentsveiset T-rør har en reduksjonsfaktor på 0,5. Det vil si at den tåler halvparten av trykket røret er dimensjonert for. Et PE-rør er ikke bedre enn det alle ledd bidrar med i kvaliteten, fra materialleverandør og fram til ferdig sveiset og montert med trykktest, understreket Thunes.

En vanlig praksis i Porsgrunn er å ta ut prøver av sveiseskjøter utført på anlegg. Disse sendes til destruktiv testing hos uavhengige testlaboratorier. Her tar man ut både speilsveiste og elektrosveiste skjøter.
– Vi ser at ved å teste arbeidet som utføres, vet entreprenør at vi følger opp kvaliteten. Selv om vi ikke får testet alle, tar vi gjerne noen prøver i starten av prosjektet. Hittil har ikke disse testene vist noen feil, sa Thunes, som også mente at det er et stort behov for kompetanse innen plastmateriale, sogar foreslo hun at det holdes materialkurs i PE.

Hun pekte også på at det finnes en rekke produkter innen lekkasjesøking i PE-rør, basert på lytteutstyr som befinner seg inne i selve røret. Vi trenger også kompetanseheving innen lekkasjelytting på plastrør og bedre tilgjengelighet av utstyr til dette.

Slurv

Christian Skjæret, byggeleder ved Oslo VAV pekte i sitt foredrag på på at PE er et svært godt materiale med stor anvendelighet innen både nyanlegg og rehabilitering, som ved inntrekking og styrt boring.

– Vi er trygge på både speilsveising og muffesveis, men vi har sett at feilprosenten har økt noe, sa han.

Ofte går dette på at rørstusser kan være lagret lenge over tid, og ikke sjelden mangler enkelt rør i leveransene tetting i stussen, sa Skjæret.

Man ser også at en del feil skyldes at det er for mye vinkel i forbindelse med sveising med elektromuffe, og at det har kommet inn forurensning under lagring og håndtering, som gjør at sveisen blir mislykket. Man har også sett at sveisetrådene blir synlige under elektrosveising, og at selv om røret holder trykktesten, så er det fare for at det ikke vil tåle driftstrykk gjennom hele den forventede levetiden på 100 år +.

– Vi ser også at det ikke brukes bra nok overdekning med telt og beskyttelse mot vær og vind. Alt dette vil kunne gi avvik i prosessene, det er ofte ikke optimale forhold, sa Skjæret.

Det mest grelle eksemplene handler om at det slurves med innstikksmerket, at det er satt på i ettertid, og ikke på røret, men på muffen. Det viser tydelig at man ikke har tatt jobben nøye nok.

– Det har også sviktet under fjerning av oksidasjonslaget, det har vært mer preg av gulrotskrelling enn å ha brukt rett utstyr, det er rett og slett for mye slurv, sa Skjæret, som pekte på at en byggeleder vanskelig kan være til stede og sjekke alle sveisehendelser.

– En tredjepartskontoll ved en uhildet person a la «sinnasnekker» er en god ide, og vil sikre at prosedyrene følges, sa Skjæret.

Under diskusjonen som fulgte ble det stilt spørsmål om RC kvalitet, og hvorfor det ikke hadde blitt mer markedsført. Her pekte Tragethon på at man kanskje ikke har vært flinke nok til å markedsføre det, men at en del kjernekunder har tatt det inn som standard.

Det kom også fram at det har vært skepsis til bruk av elektromuffer, særlig i Sverige har man tilsynelatende sett at det har vært lekkasjer selv om prosedyrene har vært fulgt.
– Vår erfaring er at feil skyldes slurv, og jeg synes det blir feil å slutte å bruke elektromuffer fordi enkelte ikke mestrer å montere de riktig, sa Skjæret.

I praksis null feil

Sverre Tragethon pekte på at under Hallingtreff for tretten år siden var tema også feil på sveising. Den gang var utfordringen at det var mange usertifiserte sveisere i sving, mens det i dag trolig var for mange sertifiserte.
– Kursene er blitt kortere, og dette handler om mer om erfaring og fagkunnskap enn et sertifikat alene. Dersom man ikke gjør dette ofte nok, er det en fare for at feil kan oppstå, sa Tragethon, som også kunne fortelle at dette med en annen tetting av stusser på rørleveransene er et aktuelt tema man nå ser på.
– Det virker som om flere ønsker seg en løsning som er enda mer preventiv mot at det trenger fremmede materialer inn i røret under transport og lagring, sa Tragethon.

– Når det gjelder sveising må det kreves noe mer enn et kort kurs når man skal utføre en jobb som skal vare 100-150 år inn i framtiden. De som er nysertifiserte skal i hvertfall ikke jobbe alene, skjøt Steinar Tragethon inn.

Arnfinn Nærland ved Lyse Neo slo dette fast ved å fortelle at man har har brukt PE i tyve år og kan vise til 100 000 sveiseskjøter, på henholdsvis gassnett på 600 kilometer og fjernkjølenett på 400 kilometer.

– Til sammen gjennom 20 år har vi hatt tre feil, som har framkommet etter at nettet er ferdig. Så er det en minste mistanke om at det er feil på en sveis er det bare å kappe den ut og hive den så langt man klarer, sa Nærland, til stor munterhet i salen.