Langevatn vannbehandlingsanlegg under bygging

Full drift på nye linjer ved Langevatn på nyåret

Oppgradering og utvidelse av Langevatn Vannverk skal i første runde levere drikkevann til ca 300 000 p.e. De nye produksjonlinjene for drikkevann er basert på ozonering og biofiltrering og blir satt i drift i høst. Budsjettet for hele prosjektet er totalt på ca 1,1 milliarder kroner.

0

Utvidelsen av Langevatn Vannverk har som mye annet blitt forsinket av de samfunnsmessige omstendighetene i forbindelse med korona-pandemien. Nå er imidlertid alle komponentene kommet på plass i de nye produksjonslinjene, og man regner med å være i full drift på nyåret.

Ivar IKS

Langevatn Vannverk eies av Ivar IKS og ligger i Gjesdal kommune like sør for Ålgård. Anlegget ble etablert i 1959 og oppgradert i 1999. Nå legges nye produksjonslinjer  til dagens anlegg og det hele skal etterhvert integreres med eksisterende Langevatn vannverk, som også skal bygges om.

Produksjonen er basert på desinfisering med ozon* (også kalt ozonering) og biofiltrering. Denne typer prosesser blir ofte foretrukket fordi den genererer vesentlig mindre slam enn kjemisk felling.

– Testing og igangkjøring av anlegget pågår i disse dager. Vi håper å ha alle prosessene i drift i løpet av høsten og vil da ha prøvedrift til vi ser at anlegget er stabilt – før vi går i normal produksjon, noe som er ventet omkring årsskiftet, forteller prosjektleder Odd Hummervoll ved Ivar IKS.

Ensartet

Når de nye produksjonslinjene kommer i drift vil man gå i gang med å bygge om det eksisterende anlegget til samme prosess som de nye linjene, noe som blant annet innebærer å bygge om en rekke alkaliske filtre til biofilter. Når dette er klart vil man få et ensartet anlegg.

Langevatn Vannverk har flere vannkilder. Hovedkildene i dag er Storavatn samt Stølsvatn/Romsvatn. Det planlegges dessuten for innkobling av en ny stor kilde, Birkelandsvatn, dette vil tidligst være klart om 4 – 5 år

Ved tilsetting av ozon bli organiske komponenter «revet i filler» av kraftig oksydasjon og de biologiske restproduktene blir konsumert av bakteriekulturer. Til slutt desinfiseres vannet med UV. I tillegg er det alkaliske filtre. Det blir en del slamproduksjon men lite sammenlignet med at kjemisk anlegg. I biofiterne brukes det norskprodusert Filtralite MC 0.8 – 1.6.

Kjøper oksygen

Ozonet til prosessen produseres på stedet. Man produserer ikke oksygen til prosessen men har bygningsmessig lagt til rette for at man kan kunne gjøre dette på et senere tidspunkt. Totalbudsjettet på anlegget er på 1.1 milliard kroner.

– Pr i dag ser det ut som vi kommer i mål godt innenfor budsjett. Anlegget er dimensjonert for en maks produksjon på 3300 l/s, forteller Odd Hummervoll.

Langevatn Vannverk  er det største anlegget i regionen. Vannbehandlingsanlegget har i dag kapasitet til å behandle 2500 liter vann i sekundet.  

Området Ivar dekker er i dag på godt over 300 000 pe og forventet å stige til 500 000 pe mot 2050.

Fakta: Ivar IKS er et interkommunalt selskap med ansvar for vann, avløp og renovasjon med formål å anlegge og drive kommunaltekniske fellesanlegg for vann, avløp og renovasjon. Selskapets visjon er å sikre regionen markedets mest konkurransedyktige vann-, avløps-, og renovasjonstjenester. Ivar IKS eies av kommunene; Stavanger, Sola, Sandnes, Gjesdal, Hå, Time, Strand, Hjelmeland, Kvitsøy, Randaberg og Klepp, med et samlet innbyggertall på ca. 330.000.

Ivar Iks driver pr i dag fem vannverk i tillegg til Langevatn.

-Hauskje vannbehandlingsanlegg ligger Hjelmeland kommune ligger etablert i 1998, og ble overtatt av Ivar IKS i 2015. Det er et membranfilteranlegg, hvor vannet renses gjennom grov- og finfilter, før det går videre til membranfilteranlegget. Til slutt desinfiseres vannet med UV-bestråling før det sendes ut til innbyggerne. Kapasiteten til vannverket er på 50 liter vann per sekund. Råvannskilden er Valavatnet hvor det årlig blir tatt ut 460.000 kubikkmeter vann til drikkevann. Hauskje vba forsyner 1200 innbyggere på Randøy, Børøy og Hjelmeland sentrum.

-Krokarheia vannbehandlingsanlegg, som ble etablert i 2003 og ligger på Leite ovenfor Jørpeland boligområde i Strand Kommune. Ivar IKS overtok dette anlegget i 2011. Krokaheia vannverker hovedforsyningen til området Jørpeland – Tau. I dag omfatter dette totalt ca. 8000 abonnenter. Vannbehandlingsanlegget ble etablert i 2004 og har kapasitet til å levere 125 liter i sekundet. Råvannskilden er Regnavatnet. Anlegget er et fullrenseanlegg hvor det tilsettes små mengder jern, som medfører at humusstoffer og mikroorganismer felles ut på et filter. Dette filteret inneholder også marmor, som reduserer råvannets korrosivitet. Det klare vannet tilsettes til slutt klor som desinfeksjon.

-Oltedal vannverk i Gjesdal forsyner i hovedsak Oltedal tettsted; totalt ca 800 personer. Vannverket ble etablert i 1972. Det består av grunnvannsbrønner med en kapasitet på ca 35 liter i sekundet. Dette vannverket inngår også i som krisevannforsyning i IVARs overordnede beredskapssystem.

-Dirdal vannverk ligger også i Gjesdal kommune og forsyner områdene Gilja og Dirdal. Det benyttes grunnvann, som pH-justeres og desinfiseres. Vannverket forsyner ca 500 personer.

– Stokkavatnet er en del av krisevannforsyningen til Stavanger-regionen, og Ivar IKS har et oppgradert anlegg som står klar til å settes i gang ved behov.

* Ozon desinfeksjon, eller ozonering, foregår ved å tilsette ozon til vann og gi det en oppholdstid. Ozon er et kraftig bredspektret desinfeksjonsmiddel som lages ved å føre oksygen gjennom ultrafiolett lys eller en «kald» elektrisk utladning. For å bruke ozon som desinfiserende middel må det opprettes på stedet og tilsettes vannet ved boblekontakt. Ozon er et ustabilt molekyl som lett slipper fra seg et oksygenatom, som gir en kraftig oksidasjon. Dette fører blant annet til denaturering av de fleste vannbårne organismer. Ozon fungerer mot nesten alle andre patogener og inaktiverer dessuten skadelige protozoer som danner cyster. Noen av fordelene med ozon inkluderer produksjon av færre farlige biprodukter og fravær av smak og luktproblemer (i sammenligning med klorering). Ingen resterende ozon blir igjen i vannet. I fravær av et gjenværende desinfeksjonsmiddel i vannet, kan klor eller kloramin tilsettes i et distribusjonssystem for å fjerne eventuelle patogener i distribusjonsrørledningen. Ozon har blitt brukt i drikkevannsanlegg siden 1906 der det første industrielle ozonasjonsanlegget ble bygget i Nice, Frankrike.