I Sverige har man ikke sett utvikling av resistens i forbindelse med spredning av avløpsslam. Illustrasjonsbilde.

Foreslår å overvåke resistens i avløpsslam og avløpsvann

Selv om har vært gjort omfattende studier i Sverige foreslår man å gjennomføre overvåkning for å se om utslipp av avløpsvann og avløpsslam kan bidra til å utvikle resistens i miljøet. For å få mer data, mener Vitenskapskomiteen for mat og miljø det kan være hensiktsmessig å etablere et nytt program for overvåking av resistente bakterier i renset avløpsvann og slam.

0

Selv om har vært gjort omfattende studier i Sverige foreslår man å gjennomføre overvåkning for å se om utslipp av avløpsvann og avløpsslam kan bidra til å utvikle resistens i miljøet.

En ny og omfattende langtidsstudie fra Sverige, viser at bruk av avløpsslam på jordbruksmark over flere år kun ga mindre endringer av jordbakteriene. Det ble ikke funnet bevis for at bruk av behandlet avløpsslam økte mengden av resistente bakterier eller resistensgener i jorda.

Les her Spredning av slam øker ikke risiko for antibiotikaresistens

Men Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) mener det likevel er grunn til bekymring, og for å skaffe til veie mer data, forslår VKM å etablere et nytt overvåkingsprogram for resistente bakterier i avløpsvann og slam i Norge, som kan være parallelt med NORM og NORM-VET.

–  Vi har for lite kunnskap om hvordan rester av antimikrobielle midler og resistente bakterier påvirker dyr, mennesker og miljø. For å få mer data, mener VKM det kan være hensiktsmessig å etablere et nytt program for overvåking av resistente bakterier i renset avløpsvann og slam.

Dette skriver VKM) i en faglig vurdering av effekt av rensemetoder for avløpsvann- og slam, og utvikling av antimikrobiell resistens. Vurderingen er gjort på oppdrag fra Mattilsynet og Miljødirektoratet, og er en oppdatering av en vurdering fra 2009.

Bakgrunnen for bekymringen er Antimikrobiell resistens, som særlig har opprinnelse i overdreven bruk av antibiotika og swrrw regnes som en trusel mot folkehelsa. Bakterier som har utviklet resistens og rester av antimikrobielle stoffer fra mennesker som får antibiotikabehandling, vil skilles ut til kloakk som går til renseanlegg. Renseanleggene produserer renset avløpsvann og slam. Antimikrobielle stoffer og resistente bakterier som overlever rensingen, kan gjenfinnes i disse produktene.

Når slam brukes som jordforbedringsmiddel og gjødsel, kan resistente bakterier spres i dyrkbar jord, og dermed resirkuleres til matproduksjonskjedene. Resistente bakterier slippes også ut i elver, innsjøer eller fjorder med det rensede avløpsvannet, og kan resirkuleres til matproduksjonen herfra.

-Det er ingen tvil om at økologiske systemer blir påvirket av rester av antimikrobielle midler og resistente bakterier, men vi mangler forståelse av hvordan dette slår ut for dyr, mennesker og miljø, sier Yngvild Wasteson. Hun er faglig leder av prosjektgruppa.

Hun peker på at det er ulike synspunkter på hvilken betydning utslipp av rester av antimikrobielle midler og resistente bakterier fra renseanlegg har for utvikling av antimikrobiell resistens.

– Enkeltstudier indikerer at renset avløpsvann bidrar relativt lite til den totale eksponeringen som organismer i vannmiljøer og marine miljøer utsettes for. På den annen side blir ferskvannsmiljøer generelt sett på som et viktig reservoar for nye resistenskilder.

– Det ser ut til at det er uunngåelig med et visst omfang av antimikrobiell resistens i elver og sjøer som tar imot utslipp, sammenlignet med uberørte vannkilder, sier Wasteson.

– Dagens overvåkingsprogram mangler registrering av resistens i miljøet slik at vi får dekket helheten mennesker, dyr, mat og miljø. Vi foreslår et «NORM-ECO» som kan fylle dette kunnskapshullet. Et nytt overvåkingsprogram innebærer imidlertid at vi trenger forskningsinnsats for å avklare en rekke spørsmål om vurdering av resistens i ikke-kliniske miljøer, sier Wasteson.