Teknologien for rensing av drikkevann fra PFAS testes nå på Hammarby Sjöstadsverk. Foto: Andriy Malovanyy, IVL

Rensing av drikkevann for PFAS testes i storskala

En ny teknologi for rensing av drikkevann fra PFAS har vist svært gode resultater i laboratorieforsøk. Nå testes teknologien i større skala på IVL og KTHs felles forskningsanlegg i Hammarby.

0

PFAS er en gruppe kjemikalier som brukes i et stort antall produkter, for eksempel i brannskum. Fordi stoffene er vanskelige å nedbryte, lagres de både i naturen og hos mennesker.

Les: Svensk kommune dømt til å betale erstatning

Helse

Studier viser at høy eksponering for stoffene kan knyttes til en rekke negative helseeffekter og sykdommer. Høye nivåer av PFAS har tidligere blitt funnet i drikkevann og vannkilder i Sverige.

– Problemer med PFAS i drikkevann finnes flere steder rundt Sverige og også i andre land. Det er behov for løsninger og her håper vi som jobber med forskning og teknologiutvikling å kunne bidra, sier Andriy Malovanyy, forsker og prosjektleder ved IVL Swedish Environmental Institute.

Forskere fra KTH har innenfor Mistra TerraClean-programmet utviklet en teknologi som i laboratorieforsøk renset vann fra PFAS med over 90 prosent. Nå skal teknologien testes i større skala i forskningsanlegget Hammarby Sjöstadsverk for å se om den gode reduksjonsgraden også kan oppnås i større vannmengder, som reflekterer reelle forhold, og over lengre tid.

Piloter

Pilottestene i Hammarby Sjöstadsverk utføres med utstyr som er utviklet av selskapet Stockholm Water Technology. Eksperimentene vil gi viktig informasjon om teknologiens kapasitet og ressursforbruk og danne grunnlaget for livssyklusvurderinger gjort av IVL og RISE.

Teknologien som brukes til PFAS-behandling er den samme typen teknologi som kan brukes til avsaltning av sjøvann.

– Vi har modifisert CDI-teknologi for å få den til å fungere på PFAS. Teknologien er basert på aktivt karbonrør som rulles sammen som sigarer for å fange opp PFAS-forurensninger, sier Joydeep Dutta, professor i materialer og nanofysikk ved KTH, som har utviklet teknologien.

Fra springen

I pilotforsøkene tilsettes PFAS til vann fra springen slik at det er de samme nivåene som i Uppsalas råvann. I tillegg til selve behandlingen, vil forskerne også undersøke hva som skjer med PFAS når de er blitt skilt fra drikkevannet.

– Renset vann fra eksperimenter i laboratorieskala er analysert for mulige nedbrytningsprodukter. Vi fant svært lave nivåer, nær deteksjonsgrenser, på bare fem av 200 mulige PFAS-nedbrytningsformer. Dette antyder at PFAS sannsynligvis vil være nesten fullstendig mineralisert. Det blir spennende å se om vi også kan få de samme gode resultatene i piloteksperimentene, sier Raed Awad, forsker ved IVL som studerer nedbrytningsmekanismene i prosjektet.

Både elektrokjemisk nedbrytning og konsentrasjon blir testet. IVL og RISE vil analysere rensingen fra et livssyklusperspektiv og undersøke hvilke stoffer som dannes under fangst. Testene på Hammarby Sjöstadsverk pågår fram til september.

VA-pris 

Prosjektet får nå også oppmerksomhet fra bransjeinitiativet VA-Fakta, som hvert år deler ut en pris til kommuner, selskaper eller forskningsprosjekter som gir bidrag til vannproblematikken i Sverige.

Årets vinner er konsortiet Mistra TerraCleanlänk til et annet nettsted, åpnes i et nytt vindu som «gjennom sin forskning bidrar med konkrete, tekniske løsninger for å gi innbyggerne rent vann, uten farlige PFAS-stoffer».

Mistra TerraClean er finansiert av forskningsstiftelsen Mistra. Den ledes av KTH og gjennomføres i samarbeid med IVL og flere andre forskningsinstitutter og selskaper.