Höjer peker på at Norsk Vann rapporten inneholder en rekke faktafeil, blant annet om PE trykkrør. I rapporten anbefales det at det skal innføres en tilleggsprøve av motstand mot varmealdring med forhøyet vanntemperatur over inntil en ettårs-periode. Faktum er at dette alltid er blitt utført som en del av rørene med betegnelsen PE80 og PE100 klassifisering. Det burde Gunnar Mosevoll ha kjent til, mener han. Videre er beskrivelsen av en svært mye benyttet ledning, nemlig PE100 RC, grunnleggende feilaktig. Derfor er det helt avgjørende at kommunikasjonen med Norsk Vann må bli bedre, slik at vi unngår faktafeil i en så viktig rapport. Jeg vil gjerne bidra til en bedre kommunikasjon, sier Höjer.
Lars Höjer har lang fartstid innen plastindustrien, og representerer en bedrift som leverer mye av det råmaterialet som benyttes av europeiske rørprodusenter, inkludert både Hallingplast og andre ledene rørprodusenter.
Hovedforfatter for Norsk Vann rapporten er sivilingeniør Gunnar Mosevoll, en mann med betydelig kompetanse innen norsk vannbransje etter «et helt liv» i bransjen.
Gunnar Mosevoll og hans kolleger i prosjektet har også våget seg på en karaktergivning av ulike typer plastrør. Karakterskalaen går fra 4 som beste resultat og 1 som dårligste resultat. Rapporten omhandler alle typer plastrør, både termoplaster og herdeplaster, selv om hovedvekten er på termoplaster. Det er et eget kapittel om hvordan 100 års levetid kan oppnås.
Dokumentasjon av levetid
Å dokumentere 100 års levetid er i seg selv en nærmest umulig oppgave, i hvert fall forbundet med en viss usikkerhet, innser hovedforfatter Gunnar Mosevoll.
Utarbeidelse av sanntidskurver, det vil si sammenheng mellom materialspenning og tiden fram til et brudd, er viktig og nyttig. Slike forsøk forteller likevel ikke alt. Et visst faglig skjønn er derfor nødvendig, mener Mosevoll.
-De første PE-trykkrørene som ble tatt i bruk på begynnelsen av 1970-tallet er fortsatt i meget god stand. Det kan vi ta som en inntekt av at de laboratorietestene som er gjennomført faktisk opererer med forsiktige anslag når de sier at PE-rørene vil holde i minst 100 år, sier Höjer.
-Eksempelvis er dagens PE 100 RC langt mer motstandskraftig for ytre og indre påvirkninger enn rørene fra 1970-tallet. Jeg er derfor overbevist om at dagens PE-rør vil holde i minst 100 år.
Dagens situasjon er imidlertid at ulike personer og organisasjoner foretar ulike tester og undersøkelser ut fra ulike applikasjoner og materialtyper. Trykkrør baserer seg på systemstandarder, men disse standardene forholder seg ikke til livslengde. De har såkalte designpunkter. Videre mener jeg det er på høy tid å komme fram til en felles europeisk standardisert designfaktor for vannledninger. Dette eksisterer eksempelvis for gassrør. Min oppfatning er at debatten i Norge er ensidig, fortsetter Höjer.
Mange ulike typer rør
Ledningsnettet i Norden består i dag av en rekke ulike typer rør, fra betong, PP, PVC, PE eller støpejern Sluttkundene er svært opptatt av livslengde. De håper og tror at rørene skal holde i 100 til 150 år. Dette blir framsatt som krav i en rekke anbud i dag.
Borealis leverer sine materialer med referanse til standarder. Disse standardene kan ikke ta ansvar for livslengde. Hvor lenge rørene holder er avhengig av produksjonen og hvordan rørene blir behandlet fram til de er ferdig installert.
Höjer mener livslengden er avhengig av anleggsområdet, produsent av rør og koblinger, prosjektering, installasjoner, sveising, kjemisk eksponering, mekanisk belastning og termisk eksponering.
Ikke minst handler det om å tilrettelegge for et godt prosjekt på selve anleggsområdet.
Rørprodusenten må selvsagt levere et rør av god kvalitet. Rådgiveren må prosjektere ledningssystemet på en riktig måte, og entreprenøren og den enkelte operatør må utføre oppdraget på en korrekt måte. Det er den totale belastningen rørene utsettes for som setter grenser for livslengde, understreker Lars Höjer.
Nordisk organ
Spørsmålet er da hva som må inngå i dokumentasjon av livslengde. INSTA-Cert er organet som tar diskusjoner som dette i Norden, og Lars Höjer sitter i dette organet.
Svenskt Vatten, Danva, Norsk Vann og NPG, Insta-Cert Nordic Polymark presser nå på for å få en sertifisering av livslengde. Pr i dag er det ingen som kan dokumentere livslengde gjennom laboratorietester.
Höjer mener at plastrørindustrien har gode og riktige løsninger for den nordiske og europeiske vannbransjen.
-Vi registrerer at enkelte aktører har en uventet skeptisk holdning til PE, men den store majoriteten har tatt i bruk dette rørmaterialet med stor suksess i mange år. I Sverige benyttes PE i om lag 90 prosent av alle installasjoner.
PE kommer godt ut
Markedssjef i Hallingplast AS, Sverre Tragethon, mener felles for alle rørprosjekter er at svakeste ledd er avgjørende for livslengde. Det kan være alt fra produksjon av rørene til at installasjonen er korrekt gjennomført.
-Vi som rørprodusent er overbevist om at de materialene vi jobber med vil komme godt ut sammenlignet med andre rørmaterialer når det gjelder levetid. Vi begrunner dette med at vi har et helt homogent rørsystem som blir helsveiset. Forutsatt korrekt installasjon er vi ikke i tvil om at rør fra Hallingplast vil holde i minst 100 år, uansett hva Gunnar Mosevoll og Norsk Vann måtte mene, sier Tragethon.
-Det er eksempler på gode rørinstallasjoner av ulike materialer fra tidlig 1900-tall i flere store kommuner som fortsatt fungerer godt. Samtidig er det andre installasjoner fra 1970-årene som må skiftes ut. Det indikerer at ulike faktorer spiller inn, uavhengig av rørmateriale. Vår påstand er uansett at PE er framtidas rørmateriale, og vi er trygge på at PE-rørene som legges i dag vil fungere godt også om 100 år, sier Tragethon.
Ønsker saklig debatt
-Vi vet det ikke er realistisk at alle kommuner i Norden skal ta i bruk PE-rør, men vi ønsker en saklig debatt om levetid for de enkelte rørtypene. Norsk Vann rapporten fokuserer ensidig på plastmaterialer framfor å foreta sammenligninger med andre rørtyper. Det blir feil fokus, og det er dette som forundrer og overrasker oss, sier Höjer og Tragethon.
-Det er min oppfatning at organisasjoner som Norsk Vann, Svenskt Vatten og Danva bør samle inn data om ulike rørtyper og tilby disse dataene til sine medlemmer. Livslengde på rør er et omfattende tema, og da bør disse organisasjonene se på alle materialtyper på markedet. Her har jeg inntrykk av at det er mangel på saklighet som preger rapporten, sier Höjer.
Mangler felles metodikk
-Det er en utfordring for hele vannbransjen at det i dag ikke finnes en allment akseptert metodikk for livslengde-undersøkelse. Dermed åpner det for individuelle bedømmelser og innfallsvinkler. At bransjen har valgt å fokusere på nettopp 100 år er også en noe teoretisk innfallsvinkel fra de større kommunene. Om 100 år vil verden se garantert helt annerledes ut, og mest sannsynlig har vi fått nye løsninger.
De rørkvalitetene og rørmaterialene som benyttes i Europa er standardisert helt tilbake til råvarene. Det vil si at et rør fra Hallingplast eller en annen europeisk rørleverandør av PE som benytter samme europeiske standard forholder seg til samme krav bakover i kjeden. Det er en stor trygghet som mange ledningseiere og vannverk ikke kjenner til, tror Tragethon.
Hovedforfatter bak Norsk Vann-rapporten, sivilingeniør Gunnar Mosevoll og direktør i Norsk Vann, Toril Hofshagen, er orientert om at denne artikkelen publiseres er tilbudt deler av norsk fagpresse. De har dermed også fått anledning til å gi et tilsvar.
