Diklofenak spores i mange svenske vann – ber om reseptplikt

På 18 steder i Sverige er rester av det miljøskadelige stoffet diklofenak målt i nivåer over grenseverdiene for innsjøer, vassdrag og kyststrekninger. I tillegg er det en risiko for at grenseverdiene overskrides ytterligere 109 steder. Forekomsten er større enn det som tidligere har blitt registrert ved målinger. Nå oppfordres apotek og dagligvarehandel til å slutte å selge reseptfrie legemidler som inneholder spesielle forurensende stoffer.

0

Diklofenak er et smertestillende og betennelsesdempende legemiddel som finnes i forskjellige typer geleer og sprayer og selges uten resept.

– Situasjonen er alvorlig for våre felles vannkilder, nå er det på tide at vi får en mye klokere bruk av diklofenak, sier Anders Finnson, miljøekspert i Svenskt Vatten.

Stoffet er skadelig i vannmiljøer og kan blant annet påvirke fiskens nyrer. En enkelt tube med diklofenak er tilstrekkelig til å overskride grenseverdien for såkalt god økologisk status for kystvann i så mange som 232 25-meters bassenger.  I fjor ble det solgt 4,4 tonn ifølge svenske E-helsemyndighetens statistikk og reseptfritt gel utgjorde omtrent halvparten av salget. I Norge selges det årlig underkant av 1 tonn diklofenak reseptfritt, ifølge den norske Legemiddelstatistikken.

Skyll av i dusjen

Et problem med både gel og spray er at bare en liten del av det aktive stoffet absorberes av kroppen. Mer enn 90 prosent blir ikke absorbert, men skylles av umiddelbart når du dusjer, bader eller vasker klærne. Deretter går den via avløpene til renseanleggene og videre ut i vårt vanlige vann.

– Det er ikke rimelig at diklofenak, som finnes blant annet i Voltaren, skal selges uten resept som gel eller spray. Både omfattende markedsføring og klar eksponering i butikkhyllene gjør det vanskelig. Det er på tide at produktene blir faset ut av salget eller i det minste plassert bak disken på apotek – og deretter solgt sammen med tydelig miljøinformasjon, avslutter Anders Finnson.

Svenskt Vatten ønsker å se tiltak på flere nivåer. I tillegg til at apotek, leger og regioner kan bidra, trengs det trolig store samfunnsinvesteringer for at enkelte renseanlegg skal kunne ta seg av medikamentrester. Her må selvfølgelig en fremtidsrettet farmasøytisk industri involveres og betale for behandlingen. EU og Sverige bør derfor snart begynne å se på hvordan et såkalt utvidet produsentansvar kan utformes og innføres.

Gribbene

Det mest kjente eksemplet på miljøeffekter av legemidler er den dramatiske nedgangen i gribbepopulasjonen i India og Pakistan som ble rapportert i 2004. Nedgangen var på 95-99%, og tre arter av gribber ble utryddet i enkelte områder. Etter hvert fant man at årsaken var akutt nyresvikt pga. eksponering for diklofenak, som ble brukt som betennelsesdempende middel i kveg. Gribbene fikk i seg ved å spise kveg som var behandlet med diklofenak.

Det ble tatt fram et annet legemiddel NSAID (meloksikam) som er langt mindre toksisk for gribbene, og diklofenak ble forbudt i veterinærmedisin i India, Pakistan og Nepal i 2006. Undersøkelser viser at det har vært en nedgang både i konsentrasjon og hyppighet av påvisning av diklofenak i dødt kveg. Dette har medført at nedgangen i gribbepopulasjonene er noe bremset, men det ble fremdeles målt en nedgang på 18 % pr. år i 2011, og det blir vurdert om ytterligere virkemidler må tas i bruk.

Med en ny rapport ReningsVÄRK – En rapport om legemiddelrester i vannmiljøer, ønsker Svenskt Vatten å fokusere på problemene med medikamentrester som forårsaker skade på naturen.

Kilde: Felleskatalogen.