Nylig kunne Simrishamn kommune åpne sitt nye renseanlegg i Kivik, som takket være blant annet nanofiltrering og kullfilter leverer et produkt av badevannskvalitet. Med kullfilter renser man også bort eventuelle rester av legemidler og miljøgifter. Anlegget i Kivik er et av kommunens tre anlegg som i løpet av neste år skal være oppgradert til samme standard.
– Vi betrakter sluttproduktet fra det nye anlegget som en form for råvann. Det kan gå til miljø eller til et samfunnsnyttig formål. I Kivik har vi lagt returledning til en klart tomt, der vi kan sette en pumpestasjon som kan frakte det tilbake til vannverk, eller til vannkiosk; for vanning, brannslokking, fylling av svømmebasseng eller annet formål, sier Stefan Blomqvist, prosjektsjef på Österlen VA.
Et prøvetakingsprogram det neste året vil dokumentere kvaliteten og vise om det eventuelt er behov for flere mikrobiologiske barrierer.
Anlegget i Kivik utvides fra 3000 pe til 7500 pe. Til tross for at det ikke er krav beholder man nitrogenreduksjonstrinnet.
– Det var allerede en søknad inne da vi fikk ansvaret, vi så tiden var moden for å utnytte alle muligheter. Vi ønsket å bygge for fremtiden. Så drøftet vi dette med fylket og og kunngjorde at vi vil bygge om hele prosessen basert på hvordan kommunen tidligere sendte inn søknad. Derfor måtte vi være veldig kreative, sier Blomqvist.
Den grunnleggende årsaken til ombygging var mangel på kapasitet. Det har vært byggestopp i Kivik i flere år, så utviklingen av samfunnet har vært hindret.
– En utfordring er om vinteren er det mye avløpsvann med lav konsentrasjon, men om sommeren har vi en ekstremt lite, men med høy konsentrasjon. Da trengte vi en prosess som kan håndtere begge. Så hadde vi en veldig liten tomt. Anlegget ligger tett på havet. Bølgene treffer anlegget så vi har måttet bygge en ny bølgebeskyttelse, sier Stefan.
Inntaket består av en sil, sandseparasjon/-vask og fettutskillelse i en integrert enhet. Etter inntaket fordeles vannet til to skivefiltre, som både tar ut primærslam og filtrerer vannet for å beskytte membranene.
Etter den mekaniske delen fortsetter vannet inn i anox-delen som ligger i det gamle post-sedimenteringsbassenget, og deretter videre til det luftede bassenger i samme linje. Derfra pumpes vannet til membraner, plassert i bassenger ute, to parallelle linjer tar 180 kubikkmeter i timen, om sommeren mye høyere, fordi kapasitet avhenger av vanntemperatur.
Membranene består av roterende tromler med skiver med membraner nedsenket i vannet. Det rensede permeatet strømmer ut gjennom en hul senterakse. Returspyling gjøres med luft, og belegg frigjøres av vibrasjonene som oppstår. Høy vannomsetning betyr at vannet aldri blir stillestående på membranene. Derfor dannes ikke sedimenter på bunnen eller på nanomembranne, som har en perforering på 38 nanometer.
– Skivene har vist å holde seg rene. Med intervaller vaskes de med syre. Det er nesten som om vi tar bakterier og virus allerede i membrantrinnet. Vi får en type badevann rett etter membranene og vannet går videre gjennom et aktivt karbonfilter. Etter karbonfiltrene blir det utrolig rent, sier Stefan.
Kivik-anlegget dyrere enn et konvensjonelt anlegg, selv om det ikke var et direkte alternativ, fordi da tomta ikke var tilstrekkelig stor. Det nye anlegget har kostet totalt SEK 65 mill, som ikke er noe særlig forskjellig fra konvensjonell teknologi. Det trengs litt mer pumping i det nye anlegget, men det krever det betydelig mindre kjemikalier takket være primærslammet og at den kostbare luftingen reduseres.
Driftpersonalet bruker sin erfaringene fra det sentrale renseanlegget Stengården, som siden sommeren 2019 har vært drevet med avansert behandling basert på ozonisering og karbonfiltre.
– Erfaringen fra Stengården er at en investering i avansert vannbehandling ikke koster særlig mer. Fremtidsscenariet med gjenbruk av vann betyr at vi kan tjene penger på det. I dag koster det rundt 82 øre per kubikkmeter på Stengården å rense vannet gjennom den avanserte vannrensingen. Hvis vi kan selge vannet for vanning for kanskje 3-4 SEK per kubikkmeter, er det et plutselig insentiv til å bygge disse anleggene, sier Stefan Blomqvist.
– Når det gjelder bakterier og virus, vil vi fremdeles trenge en barriere som etterbehandling, men det ville være interessant hvis vi kan pumpe opp dette vannet fullt ut for infiltrasjon og vannproduksjon. Da har vi en direkte sirkulasjon direkte til grunnvann. Dette er et mye finere vann enn det du normalt tar som overflatevann i en rå vannkilde, sier Stefan.
Den separerte vandige fasen akkumuleres i aktivert karbon. Det separerte suspenderte materialet havner i slammet. Slammet kjøres inn i Stengårdens renseanlegg for avvanning.
– Der har vi så neste prosjekt som skal svare på spørsmålet om hva vi skal gjøre med slammet, sier Stefan.
Den avanserte behandlingen ved renseanleggene i Simrishamn kommune stopper ikke i Kivik. Ved siden av å legge ned to mindre anlegg har man to andre anlegg som renser til samme grad som i Kivik.
– Vårt første prosjekt, Stengården, har et ekstra påbygget anlegg, der vi behandler ca. 70-90% av den årlige strømmen gjennom anlegget. Prinsippet er basert på mikrofiltreing, ozon, sandfilter tog aktivt karbon. St. Olofs renseanlegg behandler 100% av den årlige strømmen gjennom to ekstra filtre, sand + aktivt karbon i to parallelle linjer med aktiv drift. Alle tre anlegg skal om et år kunne produsere vann til reinfiltrasjon, vanning eller som råvann til drikkevann, forteller Stefan Blomquist prosjektsjef på Österlen VA.
Österlens VA er et felles driftsselskap for Simrishamn og Tomelilla kommuner. Selskapet har vært i drift siden 1. september, men det er i en overgangsfase i noen måneder. Hensikten er å sikre en fremtid for VA-forsyningen og bli et attraktivt selskap innen VA som tiltrekker seg nye ansatte og kan vokse.
