Åser og skyer reflekteres i vannet i Eidsvatnet, Overhalla

Bør være gode grunner til at kommunen godtar bytte av underentreprenør

Når en hovedentreprenør vinner anbud med en fremlagt organisasjon av forpliktede underentreprenører bør kommunen ha gode grunner for å godta at dette endres på. Hvis ikke kan det åpne for en utrygg praksis og medføre at sluttproduktet blir dårligere.

0

Etter at hovedentreprenøren GL-Bygg hadde fått inn priser og forpliktelseserklæringer fra en rekke underentreprenører presenterte man dette som en pakke i forbindelse med et anbud overfor Overhalla kommune, og GL-Bygg vant oppdraget om å bygge Hunn Skole.

I ettertid har GL-Bygg gitt beskjed til kommunen og enkelte av underentreprenørene om at man ønsker å bytte de ut.

Føles som svindel

En av underentreprenørene, Brødrene Brøndbo AS, reagerer kraftig på at oppdraget man hadde gitt fast pris på og forpliktet seg til å gjennomføre nå går til noen andre. Nærmere bestemt en entreprenør som tidligere ikke hadde nådd fram til GL-bygg på grunn av for høy pris.

– Tillit er en viktig faktor i vår bransje. Når en entreprenør ber om priser og erklæringer og gir inntrykk av at man er med på laget, føles det som svindel at man likevel ikke skal være med. Det er vanlig i vår bransje at et ord er et ord, men vi har vel her lært at den tiden kan være forbi. Det er trist, jeg vil derfor anbefale at små underentreprenører som oss vurderer å be om en skriftlig avtale før man sender av gårde priser, erklæringer og fyller ut alle papirer som skal til for å bli godkjent av en offentlig oppdragsgiver, sier daglig leder Odd Erling Brøndbo i Brødrene Brøndbo AS.

Merkelig av kommunen

Tidligere rettsavgjørelser har imidlertid vist at det finnes en åpning for en hoved-entreprenør å operere på den måten som Brøndbo beskriver, vel og merke om det ikke finnes skriftlige avtaler.

– Vi ser fra en tidligere rettsavgjørelse at det er vanskelig å nå fram dersom det kun foreligger en muntlig avtale, vi synes at når man forplikter seg til å gjøre en jobb og presenteres for kommunen som en kvalifisert underleverandør, at dette bør være nok til å begrunne at det foreligger en avtale. Ellers kan man jo faktisk vinne et anbud uten avtaler i det hele tatt, man kan presentere et luftslott for kommunen. Men rettssystemet har tidligere ikke tatt hensyn til dette, eller kanskje ikke forstått konsekvensene av dette, sier Brøndbo, som synes det er merkelig at kommunen uten videre godtar at man bytter ut underleverandører i etterkant.

Likebehandling

Jurist Heidi Langseth i Anbudsjuristen AS peker på at hvorvidt hovedentreprenøren kan bytte ut en underleverandør vil bero på kontrakten mellom kommunen og hovedentreprenøren. At utskiftning er mulig er ikke uvanlig, kontraktene må eksempelvis være tilpasset at selskaper kan gå konkurs, kan være useriøse, kan ha unnlatt å betalt skatter og avgifter etc.
– Jeg er likevel av den oppfatning at utskiftninger bør begrenses til slike tilfeller, der det er en god grunn til at utskiftning er nødvendig. Å skifte underleverandører i stor skala vil kunne endre de forutsetningene hovedleverandøren har vunnet anbudet på grunnlag av, og det vil kunne stride mot likebehandlingsprinsippet at kommunen aksepterer slike endringer. Jeg kjenner ikke til hvilke avtaler som er gjort i dette tilfellet, verken mellom hovedleverandør og kommune, samt mellom hovedleverandør og underleverandør, men på generelt grunnlag vil jeg si at når en hovedleverandør presenterer en pakke for kommunen så er det vel en grunn for at man faktisk gjør det, og dermed låner man et sett av kvalifikasjoner og forpliktelser, noe som bør ha betydning for muligheten til utskiftning i selve kontraktsforholdet mellom kommunen og hovedentreprenøren, sier Langseth.

Bør sette seg inn

Pål Sture Nilsen i Norsk Arbeidsmandsforbund, som er en fagforening for blant andre entreprenørbedrifter stiller også spørsmål ved Overhalla kommunens rolle i saken.

– Jeg kjenner ikke denne saken i detalj, men på generelt grunnlag vil jeg si at utgangspunktet er at en kommune som kjent stiller en rekke krav til de som skal utføre arbeid, blant annet til fagkompetanse og tiltaksklasse, men også andre forhold, om man benytter seg av lærlinger og om det er lokale bedrifter man snakker om. Derfor synes jeg kommunen selv har et ansvar for å sjekke ut om den som skal overta et oppdrag har rett fagkompetanse, og hvem dette er. Man bør derfor ikke lukke øynene for en endring i hvem som skal gjøre en jobb. Her synes jeg kommunen bør ha et åpent og seriøst forhold til leverandørene. Hvis det kun handler om penger, at entreprenøren på tampen ønsker å ta inn en annen leverandør, ja hva betyr dette for gjennomføringen og det faglige? Er det verdt prisen, dette er et spørsmål kommunen bør stille seg, påpeker Nilsen.

Samfunnsansvar

Pål Sture Nilsen peker også på at privatpersoner eller private bedrifter normalt ikke vil tenke på om de ansatte blir ivaretatt, om sikkerheten er ivaretatt og om bedriften tar ansvar for å ha lærlinger og har ryddige avtaler. Men for en kommune som bruker skattepenger til fellesskapets beste handler det også om et samfunnsansvar, kommunen skal være der for innbyggerne, og i dette tilfellet bygge en skole som skal utdanne framtidens fagfolk i kommunen.

– Hvis kommunen ikke tar sitt samfunnsoppdrag seriøst er man i ferd med å kaste blår i øynene på innbyggerne, og særlig de nye generasjoner, de som skal gå på denne skolen. Hvilke signaler er det kommunen da sender til lokalsamfunnet, det er jeg usikker på, sier Nilsen.

VAnytt har lagt fram saken for advokat Thomas Kollerød i Maskinentreprenørenes Forbund, som vil ikke uttale seg som denne saken konkret, men peker på at MEF jobber for ryddige og redelige forhold i anleggsbransjen.

Arne Magne Galguften i GL-Bygg ønsker ikke å uttale seg i saken.

Se tidligere sak der Overhalla kommune har uttalt seg