Trangt om plassen på Slemdal, i bakgrunnen Slemdal Skole

Valgte fullstrukturell vannstrømpe gjennom krevende knutepunkt

Veikrysset på Slemdal er et av landets verst tenkelige steder for VA-arbeid: Stor trafikk, knutepunkt mellom t-bane og vei, trangt om plassen og mange hensyn å ta. Da det var nødvendig å oppgradere vannforbindelsen var det få alternativer.

0

Vann og avløpsetaten (VAV) i Oslo kommune har nylig renovert to viktige vannforbindelser gjennom Slemdal «sentrum». Takket være en metode som går ut på å legge full-strukturell strømpe/selvbærende innvendig i eksisterende rør har abeidet har forløpt med så lite heft eller komplikasjoner som overhodet mulig.

– Vi snakker om to eldre vannforbindelser i DN150/200 som løper parallellt langs Holmekollbanen opp til Slemdal stasjon og så knekker inn under det store veikrysset der Slemdalsveien/Stasjonsveien krysser Risalléen. Dette er et knotete og stort veikryss. Under normale forhold ville vi sikkert ha valgt å grave, men med så lite plass, få alternativer for omkjøring og alt som bokstavelig talt står i veien – måtte det bli en gravefri løsning, forteller Dag Skillestad, prosjektleder i VAV.

En nybygget kum er utgangspunktet for strømperenoveringen, som da går under bakken mot øst og til kum nede i dalen like ved Slemdal Stasjon (Holmenkollbanen).
Det er bygget en ny kum der man har laget gjennomføringer og stusser som er skjøtet på de gamle rørene lenger inn i grøften med stusser.

Modent

Vannrørene har hanglet en god stund. Ved tre tilfeller har vannspruten stått opp av bakken, og etaten har måtte rykke ut for å utbedre. Det har også kommet til syne et par mindre synkehull, så tiden kunne neppe bli mer moden for å ta fatt på oppgaven med å fornye.

– Dette krysset er hovedåre for trafikken til Slemdal og Holmenkollen med 10 000 kjøretøyer i døgnet, og med få muligheter for omkjøring. Tett på veien ligger Slemdal T-bane stasjon med store mengder gående og syklende. På toppen av det hele ligger handlesenter og skole tett på, så å grave her ville fått store ulemper for mange. Med så mange hinder og komplikasjoner er det ikke ønskelig med full oppgraving, understreker Skillestad. 

For å lede strømpen fra trykkammer på bil(der strømpen tyter ut) og rørstussen i kummen der strømpen skal inn bruker man en “hjelpestrømpe”, som her er under montering. Younes Elkasmi og Anders Franzmann i arbeid.

Trangt

Da gjensto alternativene utblokking, styrt boring eller strømpekjøring. Det er liten plass til trekkegroper mellom vei og jernbane, og det er stor fare for å kompromittere fundamentet til t-banen. I verste fall kunne det bli nødvendig å sette deler av Holmenkollbanen ut av drift. Uansett måtte man ha involvert Sporveien i planene, med mindre man hadde funnet et vindu der det likevel skulle gjøres vedlikehold.

– Det er betydelig med vibrasjoner og trykk i grunnen i forbindelse med trafikk og jernbane, så vi våget ikke å bygge trekkegroper, og siden røret var dårlig måtte det i praksis bli fullstrukturell strømpefornyelse, presiserer Skillestad. 

Det ble gjennomført anskaffelse av samspillsentreprenør og denne konkluderte også med at beste løsningsforslag var å benytte seg av vannstrømpe.

Hjelpestrømpen er på plass, trykket er på og strømpen er i ferd med å vrenges innover i røret

Helhet

Et annet forhold hadde dessuten lenge lagt press på tiltaket: I forbindelse med et forsøk på fornyelse av en lukket bekk og overvannsledning langs Holmenkollbanen i DN 600 viste det seg å være for mye vann i grunnen til å kunne gjennomføre fornyelsen.

– Vi måtte stenge av de to nevnte vannforbindelsene mens fornyelse av overvannsrøret ble gjennomført. De tot vannforbindelsene har vært avstengt siden, noe som har redusert vanntrykket og utfordret leveringssikkerheten i de to sonene som forsynes. Om ikke lenge kan forbindelsen gjenåpnes og trykket vil komme tilbake, denne gang uten lekkasjer, sier Skillestad.

Jemal og Szymon ved PA Entreprenør er også i sving med øvrige arbeider.

Flere etapper

Selve fornyelsen av de to forbindelsene har inkludert tre nye kummer: En ved stasjonen og en på motsatt side av veikrysset, en etappe på ca. 100 meter. Den andre etappen er fra stasjonen nedover et stykke langs banen til den tredje. 

Under normale omstendigheter ville VAV prosjektert kummene selv. Her er PA entreprenør totalentreprenør for det hele i en samspillsentreprise. Mens Niras har prosjektert kummene har Pipeliner har som underentreprenør tatt seg av de fire strømpeinstallasjonene.

– I forbindelse med at vi åpnet grøfta for å flytte kummen i krysset Frognerseterveien- Stasjonsveien kom det til syne en rekke innstøpte kabler som Telenor en gang i tiden har lagt. Slikt står ikke alltid på kart, og når man begynner å grave dukker det gjerne opp litt av hvert, dette styrker et gravefritt alternativ, forteller Skillestad.

I andre enden av renoveringer er det ikke like stort behov for plass, og det legges en hjelpestrømpe slik at den uherdede strømpen kommer ut på en kontrollert måte. Dennis Meijel fra Pipeliner legger siste hånd på verket.

Skjøtet til kum

Arbeidet startet ved å blottlegge de eksisterende vannrørene på tre steder og bygge nye kummer. Etter at kummene var bygget koblet man varestusser fra kum til de eksisterende rørene, slik at Pipeliner kunne gjøre en helhetlig fornyelse av de to parvis rørene mellom de tre kummene.

– Det er første gang vi gjennomfører en strømpefornying på drikkevann i Oslo, så dette er et viktig oppdrag for oss, sier Tor Heggernes ved Pipeliner.

Metoden er den samme som man har benyttet mange steder. Selve produktet består av en strømpe av flerlags glassfiberfilt og polyesternålefilt, belagt med PE-folie mot drikkevann. Strømpen impregneres med epoxy innen den installeres og herdes i rør. Pipeliner installerer slike produkter primært ved bruk av vrengemetoden med inversjonstrommel. Ved fullført herdeprosess påmonteres endeforsegling, AMEX Liner End Seal, i alle grensesnitt mellom vertsrør og strømpe. For å oppnå Class A iht. ISO11295, må endeforsegling påmonteres strømpe og nytt rør.
– Dette oppnås ved å skjøte på kalibrerte rør-ender med skjøtemuffe innen installasjon av strømpe. Endeforsegling anlegges mot nytt kalibrert rør og strømpe, forklarer Heggernes

I hver ende av installasjonen settes det inn en sonde som måler temperaturen. Sondene står i forbindelse med hver sin logger, som forteller hva temperaturen er innvendig i strømpa til enhver tid. Axel Sunde fra Pipeliner monterer utstyret.

Innføring

I den enden hvor installasjonstrommel befinner seg stiller strømpen krav om minst mulig av-vinkling i innføringspunktet. Dersom vannledning kun er tilgjengelig fra innsiden av en liten kum, er det mest anvendelige tiltaket derfor som regel å grave av en smal grøft (≤1mtr) på utsiden av kummmen ved innføringspunktet. Dybden på grøften må være tilnærmet tilsvarende ledningens plassering i grunn. Deretter kjernebores ett hull i kumvegg tilsvarende strømpedimensjon +20% som man bruker som innføringspunkt. I mottakspunkt ved motsatt ende, er det behov for bare ca 1 meter fritt leide foran røråpning i kum.

– Vi bruker her fullstrukturell strømpe, som betyr av røret ikke bidrar hverken med styrke eller stivhet annet enn til å få strømpen på plass. Strømpen er fleksibel og kan brukes selv ved bend på 45 grader. Noen ganger kommer strømpen ferdig innsatt med epoxy, i dette tilfelle foretok vi denne operasjonen lokalt, forteller Heggernes.

Setter på dampen

Etter at strømpen er blåst inn gjennom rørstrekningen som skal fornyes settes det damptrykk på innvendig, og herding av epoxy starter. Temperaturen dokumenteres med følere som logger underveis.

– Her bruker vi en logger i hver ende, men man kan også montere loggere på flere steder. En annen metode for dokumentasjon av herdetemperatur er å legge fiberkabel mellom strømpen og røret. Ved siden av at denne metoden er kostbar for kunden, bygger fiberkabelen ganske mye, slik at strømpen ikke får fylt røret i en perfekt sirkel. Dette kan begrense kvaliteten på resultatet på trykksatte systemer, dette er en utfordring i forbindelse med endeforseglinger. Derfor anbefaler vi å bruke målere og logging, som her. Dette gir en fullgod dokumentasjon på herdingen, forklarer Heggernes. 

Det innføres en tilførsel av damp som øker temperaturen i strømpen og sørger for at plastmaterialet herder. Herdingen dokumenteres via loggere i hver ende

Dokumentasjon

Temperaturen i røret skal under herdingen ligge mellom 100 og 90 grader, og med logging i begge ender har man full kontroll på forholdene, siden varmen brer seg gradvis gjennom røret. Etter herdingen kjøles røret kontrollert ned, noe som også dokumenteres. Før man starter herdingen og setter dampen på stikker man en sonde gjennom filten slik at følere får kontakt med rørets indre miljø.

– Vi følger temperaturen underveis, samtidig har vi på selve måleinstrumentet en transmitter fra Krohne som overfører de loggede data via bluetooth til digital lagring. Dokumentasjon kan dermed overføres elektronisk og deles med oppdragsgiver. Dersom man ikke setter damp på systemet, vil epoxy-blandingen herde av seg selv etter et par dager. Dersom det ikke er en tidsfaktor med i bildet er det ikke uvanlig at man lar strømpen stå med trykket på i 2-3 dager. Alt herdes som et helt stykke og man får et fullgodt rør som vil vare i minst 50 år. Tatt i betraktning at rører ligger beskyttet mot lys og ved jevn lav temperatur er det vanlig å anslå levetiden til minst hundre år, understreker Heggernes, som så langt kan se tilbake på ca. 25 kilometer med strømpeprosjekter man har utført på drikkevanns-rør i Norge.

Heggernes har de siste årene sett at særlig de store kommunene, som har utfordringer med infrastruktur i økende grad foretrekker strømpekjøring, typiske hindre kan være alt fra trikkeskinner til fornminner. 

– Ved strømpekjøring rører man ingenting annet enn selve røret, det er skånsom og miljøvennlig metode, sier Tor Heggernes fra Pipeliner AS.

Prøve på resultat fra tidligere utført strømpefornying på samme sted