Slamtørke for minirenseanlegg der slamhenting er en utfordring

På steder der henting av slam er en utfordring kan man likevel installere minirenseanlegg. Med en ny type slamtørke kan slammet tas ut som fast stoff. Det tørkede slammet hentes ved service og leveres til kommunalt deponi.

0

Alle minirenseanlegg må jevnlig tømmes for slam. I Norge er det et kommunen som koordinerer dette. På steder det er en utfordring å komme fram med bil eller båt har mulighet for slamtømming vært å regne som et hinder for å kunne benytte minirenseanlegg. 

– Folk ønsker bad og toalett, men når det ikke er framkommelig for slamhenting er det vanskelig å få utslippstillatelse. For hytter og hus i skjærgården, til fjells eller i utkantstrøk har dette så langt vært en utfordring, men ikke nå lenger, nå kan man tørke slammet på stedet og frakte det bort, forteller Stig Are Ekornåsvåg ved Norsk Miljøservice, som står bak den nye tørka for minirenseanlegg.

Fra renseanlegget (over) pumpes slammet over til tørken (under)

Frihet til å rense

Med tørke for etterbehandling av slammet kan hytte-eiere som tidligere har vært avskåret fra slamtømming kunne legge inn vann og avløp, og ta ut tørket slam.
– Denne tørken tar kun ut det faste stoffet og man slipper å transportere vann, som jo er hovedbestanddelen i slam. Tørken utløser frihet til å installere minirenseanlegg der det tidligere ikke har vært gjennomførbart, sier Ekornåsvåg.

Hytteeiere uten tilgang på vei kan dermed få godkjent minirenseanlegg, og få inn WC og dusj.
– Det eneste som trengs er tilgang på strøm og vann. Med løsningen vi kan levere vil man rense vannet før utslipp, mens slammet tørkes i den nye slamtørken presiserer Ekornåsvåg.

Fast stoff

Slammet samles opp i en filterpose. Når slammet har tørket, kan det enkelt løftes ut og filterposen skiftes ut. Filterposen med tørket slam leveres til kommunalt deponi eller til egnet plass for mottak via Norsk Miljøservices servicepersonell. Tørka kan benyttes sammen med Norsk Miljøservices minrenseanlegg fra 5 til 20 personer (personekvivalenter).

Løsningen med minirenseanlegg og slamtørke er ifølge Ekornåsvåg først og fremst ment for fritidsboliger. Det medfører ingen endring eller ekstra belastning for eier av anlegget med en slamtørke.

– Tørka er luktfri og miljøvennlig siden det er et lukket system. Det tørre hentes av servicefolk en gang i året eller ved behov. Ved lite bruk kan behovet være sjeldnere. En sikkerhet ved dette er at de følges opp digitalt via vårt system, slik at anlegget aldri blir stående med en feil over lengre tid. All service, vedlikehold og ettersyn av anlegget tar vi oss av. Ved tømming av slamtørkeren blir avfallet tømt i en filterpose som servicepersonellet har med seg, og avfallet leveres til kommunalt deponi, forklarer Ekornåsvåg.

Slik fungerer tørka

Når slambeholderen i minirenseanlegget begynner å fylles opp vil det gå et signal til Norsk Miljøservice, som kommer og gjennomfører service. I denne forbindelse pumpes slammet over i tørka. Overflødig væske fra slamtørka vil renne tilbake til minirenseanlegget og bli renses på nytt.
Slammet som er sendt over i slamtørkeren vil dermed stå til neste service, slik at væsken reduseres over tid ved gravitasjon, og vil etter hvert tørke. 

– Slammet hentes ved neste service som fast stoff. Sintef godkjenningen for fritidsboliger oppgir tømming av standardanlegg en gang i året. Men ved lite bruk, eller svært lite slam i slamtørkeren kan behovet være sjeldnere, vi har overvåkning av alle anlegg 24/7, slik at vi har full kontroll hele tiden. Å oppholde seg i nærheten av slammet fra slamtørkeren er trygt, men det er kun servicepersonell som skal åpne og tømme slamtørken forteller Ekornåsvåg.

Stig Ekornåsvåg hos Norsk Miljøservice

Til jord?

Det vil alltid være bakterier og stoff i slam som må nedbrytes på en forsvarlig måte, og vi arbeider fortløpende med et mere bærekraftig opplegg, der man kan føre slam tilbake til naturen som f.eks blomsterjord. Her må vi fortsett jobben og sende inn flere prøver som senere vil gi oss svar på om dette er gjennomførbart sier Ekornåsvåg.

– Det er viktig at man følger gitte retningslinjer for hva man kaster i toalettet.  Vi foretar grundig informajon til anleggseier om hvordan bruke anlegget, hvor spesielt fremmedlegemer og uønskede stoffer og ting skal unngås. Så vidt oss bekjent er dette det eneste anlegget per i dag som har disse funksjonene både i Norge og i skandinavia, avslutter Stig Are Ekornåsvåg ved Norsk Miljøservice, som står bak den nye tørka for minirenseanlegg.