I Hias prosessen brukes en ny generasjon biomedier. Foto Lars M. Bøe.

Fosforlinje nummer to er under oppstart ved Hias

Den andre av to renselinjer fylles nå opp med biomedium, som blir bakterienes bolig når de flittig skal fange fosfor fra avløpsvannet. Biokulturene skal bygges opp fram til påske, og til sommeren skal gjenvinningen av konsentrert fosfor i form av struvitt starte opp.

0

Ombygging er fullført og overlevert Hias IKS. To av de tidligere bassenengene for mellomsedimentering (etter aktivt slam) er dermed ferdig ominnredet til Hias-prosessen, og den andre av de to renselinjene er oppe og går. I tiden fram til jul vil den nye linja bli fylt opp med et egenutviklet biomedium.

– Første linje har levert over all forventning og nå fyller vi linje to. Etter påske vil linje to ha bygget opp biokulturene til toppnivå, slik at hele anlegget vil være i full drift. Det fylles inn 1300 kubikkmeter biomedium, noe som tar sin tid, og biokulturene bruker tid på å kolonisere mediet, forteller Anders Øfsti ved firmaet Hias How2O, som leverer Hias prosessen, mens det er VA-entreprenør Enwa som står for de fysiske arbeidene.

Linje 1 er allerede i gang. Foto: Anders Øfsti

Det designeskyttede biomediet spiller dermed en viktig rolle i Hias prosessen, og man har i 8 år drevet med testing av ulike biomedier og til slutt valgt å utvikle sitt eget.
– Hovedmålet med Hias-prosessen er å rense vannet med biologi slik at fosforet ikke låses ned i slammet med metall, men blir tilgjengelig for planter. Det oppnår vi ved de vekselvise aerobe og anaerobe sonene i Hias-anlegget. Vi styrer når bakteriene driver akkumulering eller frigjøring av fosfor, på en måte som gjør at fosfor fanges inn og ender i slamfasen. I tillegg til å redusere bof, kof, fosfor og nitrogen skal Hias IKS etter sommeren hente ut struvitt, det siste er en opsjon som krever anlegg av en viss størrelse, sier Øfsti til VANytt.

Etter alt å dømme vil struvitt bli godkjent til bruk i økologisk dyrking, noe som gjør det attraktivt for et marked som betaler godt. I tillegg vil gjødselvareforskriften begrense mengde fosfor man kan spre, noe som favoriserer et slam med lavt fosforinnhold, slik man fra Hias prosessen med etterfølgende struvittgjenvinning vil levere.
– Ved Hias bruker man slammet til produksjon av biogass, men dette endrer ikke slammets kvalitet, fosforet er like tilgjengelig som før, presterer Øftsti.

Ved Hias ser man at man i perioder med mye fremmedvann i kloakken får temperaturfall og man må kompensere dette med noe bruk av fellingskjemikalier til å felle fosfor i kortere perioder.
– På linje 1 har vi sett at vi kan redusere bruken av kjemikalier et sted mellom 80 og 90 prosent. Dette har kun å gjøre med kaldt fremmedvann under styrtregn og snøsmelting, og viser at prosessen som sådan er fullgod. Tilsvarende vil slammet ende opp med ha en økning av tilgjengelig fosfor på mellom 80 og 90 prosent, noe som øker gjødselverdien, ved siden av at man sparer innkjøp av kjemikalier naturligvis, forteller Øfsti.

Anders Øfsti ved Hias How2O er tilfreds med Linje 1. Foto Lars M. Bøe.

Ombyggingen har vist at prosessen i praksis vist seg å være svært kompakt. Transformasjon av anlegget til Hias prosessen har i sin helhet latt seg passe inn i eksisterende bassenger. I tillegg har man god plass til framtidig utvidelse uten å måtte bygge nye bassenger.
– Vi sier grovt at kapasiteten er doblet med halvparten av volumet. Dette gjør prosessen attraktiv for andre som i dag har aktivslam prosess, og som vil over i et mer bærekraftig spor. I utlandet er aktivt slam en dominerende metode innen avløpsrensing, forklarer Øfsti.

Ved Hias er ambisjonen å gjenvinne mer enn 40 % av det innkommende fosforet som struvitt. Gjennom en avtale med firma Enwa har Hias IKS sikret seg avsetning på struvitt, i tillegg har man opsjon om å ta hånd om struvitt og markedsføre den selv. 

Utvinning av struvitt skal skje med utgangspunkt i to prosesstrømmer i anlegget. Den ene er rejektstrømmen fra avvanning av utråtnet slam og den andre er en strøm fra videre sluttfortykkingen av bioslammet. Struvitt er et krystall som inneholder fosfor, nitrogen og magnesium, der magnesiumet tilsettes for krystalliseringens skyld.

Et spennende aspekt ved Hias prosessen er at man oppnår en svært god nitrogenreduksjon i prosessen. Ved å koble på nitrifisering og denitrifisering i etterkant av Hias’ prosessen kan man oppnå en reduksjon over det som er gjeldene krav til årsmiddel ved de fleste anlegg.
– Vi la ut på en reise for å gjenvinne fosfor. I dag ser vi at man kan få til en kombinasjon der nitrogenrensing kommer veldig kompakt og kostnadseffektivt med på kjøpet. Vi snakker om et kinder egg, der gjenvinning, miljøkrav og god økonomi ligger i pakken, avslutter Anders Øfsti ved firmaet Hias How2O, som leverer Hias-prosessen.