Trygt drikkevann i springen er målet med Mattilsynets arbeid

Fem vannverkseiere fikk varsel om tvangsmulkt

I fjor kontrollerte Mattilsynet drikkevannsbassengene hos 566 vannverkseiere. Av 1 013 kontrollerte systemer fant man avvik hos 390. m
Man fant flest mangler i farekartleggingen og planene for kontroll og vedlikehold av bassengene.

0

I 2021 konsentrerte Mattilsynet sin tilsynsvirksomhet med drikkevann rundt drikkevannsbassengene. Man innhentet ny informasjon om over 2 100 basseng på nasjonalt nivå mot slutten av 2020. Dette er informasjon som ikke er samlet inn tidligere, og er et viktig bidrag til kunnskapen om drikkevannsforsyningen i Norge.

Pandemien begrenset muligheten for fysiske tilsyn. Derfor valgte man å utføre de fleste tilsynene som dokumentkontroll. Av 1 013 kontrollerte vannforsyningssystemer ble det funnet avvik hos 390, eller noe over 38 prosent. De fleste avvikene gjaldt manglende hensyn til drikkevannsbassengene i farekartleggingen, og at planene for drift og vedlikehold var for dårlige.

De fleste vannforsyningssystemene av en viss størrelse har gjerne drikkevannsbasseng som brukes til forskjellige formål. Drikkevannsbassengene er reservoarer for ferdig produsert drikkevann som ikke er trykksatt. Den vanligste bruken er høydebasseng, der vannet pumpes opp i høyden for å utnytte falltrykket til videre distribusjon. I tillegg til å utfylle oppgaven de er bygd for, gir bassengene ekstra trygghet som bufferkapasitet i vannforsyningen.

Drikkevannsbasseng er konstruert på ulike måter. Noen er frittstående strukturer oppå eller delvis nedgravd i bakken. I Norge er det også vanlig å sprenge ut basseng i berg. Selv disse kan være utsatt, noe man så et eksempel på under sykdomsutbruddet på Askøy i 2019. Etter all sannsynlighet var årsaken at regnvann forurenset med dyreavføring fulgte sprekker i berget og trengte inn i et eldre høydebasseng. Noen basseng er bygd i betong, andre i glassfiber eller lignende. Overflatene i kontakt med drikkevannet kan være ubehandlet, eller de kan være belagt med maling, betongpuss eller annet. Noen har volum på noen få kubikkmeter, andre kan ha flere tusen. Slike variasjoner representerer helt ulike utfordringer. Det må vannverkseierne ta hensyn til når de utarbeider rutiner for tiltak, drift og vedlikehold.

At vannverkseierne skal utføre en fullstendig farekartlegging av vannforsyningssystemet, og redusere risiko gjennom en farehåndtering, er en helt sentral bestemmelse i drikkevannsforskriften. I tillegg til å kontrollere utvalgte forskriftspunkter, hadde Mattilsynet to overordnede mål med fokustilsynet for 2021: 1) innhente flere opplysninger om drikkevannsbassengene i Norge, og 2) spre kunnskap om hvor viktig det er å inkludere drikkevannsbasseng i farekartleggingen og farehåndteringen.

Distribusjonssystemene utgjør en betydelig del av vannforsyningssystemene. Ferdig produsert drikkevann fra vannbehandlingsanlegget blir satt under trykk og transportert i rør over lange avstander. Etter vannbehandlingen er det så å si aldri noen videre behandling som fjerner forurensning som kan bli tilført underveis. Lang oppholdstid og åpent vannspeil kan gjøre drikkevann i bassengene spesielt utsatt. Det er viktig at hele distribusjonssystemet er i god stand for å holde drikkevannet trygt.

Fysiske tilsyn med drikkevannsbasseng kan være utfordrende. De kan ligge avsides til uten god veiforbindelse, særlig vinterstid. Ved planleggingen av tilsynet for 2021 var det fortsatt strenge restriksjoner pga. pandemien. Mattilsynet planla derfor å gjennomføre flest mulig tilsyn som dokumentkontroll. Da trengte vi mer informasjon om drikkevannsbassengene. Løsningen ble en spørreundersøkelse, som man sendte ut siste halvdel av 2020, til alle vannverkseiere med minst ett registrert drikkevannsbasseng hos Mattilsynet. For å fange opp basseng som ikke var registrert, sendte man undersøkelsen til enkelte andre vannverkseiere som man antok kunne ha basseng også.

Man ba vannverkseierne om informasjon som var spesifikk for årets tilsyn, og om å oppdatere informasjonen om drikkevannsbassengene sine i Mattilsynet sine systemer. Det var blant annet spørsmål om sikring av bassengene, rutiner for vedlikehold, og om bassengene var inkludert i farekartleggingen.

Der det var grunn til å tro at det var feil eller mangler, spurte man vannverkseieren om oppklaringer. Når opplysningene var tilstrekkelige for å starte et tilsyn, kunne inspektørene gå inn på kontrollpunktene og gjennomgå dokumentasjonen med tanke på regelverksetterlevelse. De fleste tilsynsresultatene har grunnlag i opplysningene fra vannverkseierne, en såkalt dokumentkontroll. I noen tilfeller var det nødvendig å utføre fysiske tilsyn i tillegg.

Funnene viser at vannverkseierne må jobbe kontinuerlig med å inkludere drikkevannsbassengene i rutinene.

Les rapporten her