I middelalderen het Hovinbekken Klosterelva og var bygrense mot vest, her lå benediktiner-klosteret, omtrent i dagens veikryss mellom Schweigaardsgate og Grønlandsleiret. Under utgravninger i 1879, ble det funnet skjeletter og rester fra klosterkirken. I Sigrid Undsets Kristin Lavransdatter var Kristin novise i klosteret. Det var også på isen rett utenfor at Håkon Herdebrei drepte Inge Krogrygg i 1161.
Gammel park
Klosterenga er i dag et langstrakt grøntområde mellom Åkebergveien og Grønlandsleiret og svinger over i det som kalles Botsparken. På den ene siden av Klosterenga står fortsatt gamle bygårder fra den tiden Hovinbekken ble lagt i rør, mens fengselsmurene stenger utsikten nordover.
Lenge har området ligget i brakk og lite har skjedd etter at det ble anlagt en vannpark her for tyve år siden. Da brukte man drikkevann til å skape liv i skulpturene. Nå vil man la Hovinbekken sørge for vannet.
Ved å bygge en park med Hovinbekken som sentralt element ønsker man å gi bydel Gamle Oslo et nytt rekreasjonsområde, med turveier, møteplasser og belysning. Man ønsker samtidig å fullføre kunstneren Bård Breiviks visjon om «Klosterenga skulpturpark», opprinnelig et prosjekt etter initiativ fra Bydelsadministrasjonen i Gamle Oslo (Miljøbyen Gamle Oslo, 1993-2000). Hovinbekken skal dermed renne gjennom skulpturer og formasjoner i renner, kar, trapper og basseng.
Gjenåpning
Hovinbekken er forøvrig et langsiktig prosjekt for å gi en viktig bekk i hovedstaden livet tilbake. Bekken kommer rett nordfra og har fire tilløp. Et fra Årvollåsen langs Glassberget mot Selvbyggerveien, et fra Linderudseter-høgdene, gjennom Isdammen langs Årvollveien, et løp fra Grefsenkleiva og så ytterligere et løp, som regnes som øverste kilde, fra Kapteinsputten ved sportsstue på Linderudkollen.
Å gjenåpne lukkede bekke- og elvestrekninger er en kommunal satsing på tilpasning til endret klima, bedre vannmiljø og styrket byøkologi, økt mulighet for friluftsliv og bedre folkehelse. Der det er mulig benytter man seg av overvann for å gi bekkene føde. Oslo kommune har en visjon om sammenhengende turveier i et helhetlig blågrønt nettverk, for å binde byen sammen. Målet om grønn mobilitet krever attraktive ferdselsårer for gående og syklende.
Jordal
Fra kildene renner Hovinbekken i dag åpent til Trondheimsveien før den går i kulvert, og i mange år var den en glemt bekk. For noen år siden begynte Oslo kommune et møysommelig arbeid i å åpne den etappevis, samtidig som man har forskjønnet stadig flere bydeler med vann som bærende element.
Gjenfødelsen av Hovinbekken gjennom blant annet Ensjøområdet har gitt en ellers nedslitt bydel et stort løft. Siste etappe som ble fullført går gjennom Jordal, som er blitt et helt nytt vakkert parkområde med idrettsanlegg. I dag formelig myldrer det av folk i det blågrønne strøket.
To barnehager
Nå er man kommet til Klosterenga i Gamlebyen der man vil bruke bekken og vannet til å forskjønne det lille dalen bak bygårdene. Forøvrig kan det på sikt bokstavelig talt åpne seg flere muligheter i området siden det vurderes å flytte fengselet, noe som vil kunne åpne området ytterligere, ikke minst ved at de høye murene blir borte.
I dag gjør bekken et lite dykk under Åkerbergveien, før den (etterhvert) vil springe ut av grunnen øverst i Klosterenga, der det i dag forøvrig ligger to barnehager, og et lite palass fra sent 1880 tall. Etter at den har gjort sitt i enga vil den igjen dykken med i den gamle kulvert. Blant gamlebyens elveentusiaster lever ennå drømmen om en gang å se Hoveinbekken komme helt tilbake til fjorden i dagslys.
Tanta til Beate
Et viktig formål med å vitalisere Klosterenga med vann er å gi den ellers trangbygde delen av hovedstaden mer friområde omkring. Klosterenga er klassisk østkant, dette er også strøket der “Tanta til Beate” og hennes tilkomne Åge Willy levde sitt liv, langs Schweigaardsgate mot Harald Hardråde plass, som i Lillebjørn Nilsens sang.
Anleggsarbeidene er påbegynt og for tiden jobber entreprenør med å grave ut til bekken, diverse arbeider i forbindelse med belysning i område samt utgraving til ny turvei. Snart skal de i gang med støping av et amfi samt bygging av en del tørrmurer mellom barnehagene. Til slutt skal plassen mellom barnehagene, nærmest Åkebergveien, dekkes med brostein. Samtidig har det pågått et arbeid med utskiftinger av vann- og avløpsledninger i Nonnegata. Disse arbeidene er snart ferdige, men det gjenstår noe arbeider med overflatene i dette området.
Samarbeid
Prosjektet er et samarbeid mellom Oslo VAV, Bymiljøetaten og Kulturetaten. Det er Braathen Landskapsentreprenør som har entreprisen, og en en stor del av arbeidene med stein utføres av Johansen Monumenthuggeri i Skjeberg. Steinen som brukes er basert på gjenbruk av tidligere materialer. I arbeidene legger man også vekt på at hjørner og kanter skal være skånsomme mot fisk som skal passere.
For å få plass til bekken har også private grunneiere gitt fra seg arealer til prosjektet, noe som bidrar til å gjøre området enda større og dermed med mer frihet for utforming. I forbindelse med oppbygging av parken vil man hente inn planter som har naturlig biologisk tilhørighet, og parken skal når den blir ferdig driftes som en A-park, på linje med Vigelandsparken og Slottsparken.
Hengende
– Bekkeløpet bygges som et hengende vassdrag, noe som er nødvendig fordi grunnvannsspeilet er svært lavt i denne delen av byen, ellers ville vannet kunne sive ned gjennom grunnen, forteller prosjektleder Synnøve Bjerkestrand Halle i Oslo VAV.
Bak høye gårder fra slutten av 1800 tallet slumrer en gammel grønn idyll som snart skal åpnes til lyden av rennende vann.
Hovinbekken har forøvrig en egen støttegruppe, under Oslo Elveforum.
