Et sterkt engasjement for natur og miljø på syttitallet resulterte i et nasjonalt forurensningstilsyn og verdens første miljøverndepartement! Norge ble en pioner på miljøvern, og etterhvert også innen avløpsrensing. Mens kommunene satte opp sine første renseanlegg fikk en mann fra Sørumsand ideen om å starte i den andre enden, ved å lage et renseanlegg beregnet for et hus på landet.
Pionér
Mannen var Leif Rønsen og som leder for plastbedriften Cipax på Bjørkelangen så han tidlig behovet for avløpsrensing i grisgrendte strøk. Etter først å ha studert det som fantes av løsninger ute i Verden og etter et langt og møysommelig utviklingsarbeid hadde han prototypen klar. De solide plasttankene fra Cipax ble en viktig komponent i det første Biovac-anlegget, som etterhvert skulle bli en suksess innen avløpsrensing.
Idag, 40 år etter, er Biovac fortsatt markedsleder innen små og mellomstore renseanlegg og annet hvert minirenseanlegg* her til lands bærer Biovac logo. I mange kommuner sier man fortsatt “biovac” når man mener minirenseanlegg.
– Det er utallige historier om folk som har ringt oss og sagt at det er feil på “biovac’en”. Etter nærmere undersøkelser har vi sett at det ikke er et av våre. At det meste ble regnet som Biovac, skyldes at Biovac var en pionér innen avløpsrensing, forteller Petter Mellquist, i dag leder for Biovac, som nå runder 40 år.
Nordisk standard
Rønsen forsto tidlig at nær kontakt med myndighetene var viktig. Han skulle dessuten raskt erfare at nordisk klima stiller høye krav til både biologiske og kjemiske prosesser, og ikke minst til utforming av anleggene. Dessuten var utfordringen ikke minst å skalere ned datidens renseteknologi til miniformat.
– Tradisjonelle renseanlegg var basert på store arealer og lang oppholdstid. Rønsen måtte finne mer effektive prosesser og fant etterhvert smarte løsninger. Og salget skjøt fart. Allerede i 1986 hadde Biovac levert 1900 anlegg til enkelthus, forteller Mellquist.
Forskere ved Niva i 1986 testet Biovac-anlegg og konkluderte med at dette var et fullgodt alternativ til slamavskiller med sandfilter, som lenge var eneste alternativ. Senere kom miljømyndighetene med sin typegodkjenning av minirenseanlegg, som skulle vare helt fram til man fikk en europeisk standard.
– Mye av æren for suksessen som ligger i å ta fram stadig nye og bedre prosesser bør deles med fagmiljøene innen vannrensing, med blant andre professor Ødegård ved NTNU, Niva og Aquateam. Fagmiljøet var viktig for Biovac og har gjort Norge til en pionernasjon på dette feltet, understreker Mellquist.
Porsjonsvis
At man klarte å levere anlegg helt ned til en løsning for ett hus revolusjonerte på mange måter det lokale miljøarbeidet. Med kompakte og pre-fabrikkerte anlegg kunne man stille krav og hurtig gjennomføre storstilt opprydding langs sårbare vassdrag med høy rekreasjonsverdi. Dette kunne dessuten være vassdrag som var tilknyttet en drikkevannsskilde. Biovac satte standarden og revolusjonerte på mange måter mulighetene for å bo bærekraftig på landet. Biovac gjorde miljøvern enklere å sette i verk.
I 1986 skulle Rønsen ta fram noe helt nytt, en prosess der kjemisk felling og biologisk rensing skjedde i samme kammer, også kalt SBR. Prinsippet går ut på at man renser avløpsvannet porsjonsvis, slik at prosessen blir 100 % fullgod hver gang. I første omgang benyttet man seg av denne teknologien i større anlegg, men senere skulle prosessen tas i bruk i alle anlegg fra Biovac.
– SBR-teknologien er veldig anvendelig, og i dag bruker Biovac dennne i alle typer avløpsanlegg uavhengig av størrelse. Blant annet er lavt energiforbruk et viktig poeng, da anlegget ikke går kontinuerlig, men gjennomfører en rensesyklus når belastningen i anlegget har nådd et gitt nivå, understreker Mellquist.
Komplette anlegg
På nittitallet skulle Biovac også endre tankesettet om langt større renseanlegg, som også ble levert ferdig prosjektert og til fast pris. Biovacs ingeniører sto for alt det tekniske. Et av mange var renseanlegg for inntil 5000 p.e. til Tvedestrand kommune. Da tusenårsskiftet kom tok man dessuten anleggene et hakk videre ved å presenterer komplette, ferdige løsninger for nedgraving. Disse anleggene var basert på samme teknologi og ble kaldt FD-anlegg. Som vanlig var alt ferdig prosjektert og klart til igangkjøring.
– Disse anleggene slo særlig an var fordi man sparte betydelige byggekostnader. Anleggene kom som vanlig nøkkelferdige med klare garantier om renseevne, noe som gjorde at man også sparte prosjektering og planlegging. Kommunen fikk full kontroll med kostnadene, understreker Mellquist.
Hyttefelt
Mellomstore renseanlegg for hyttefelt og boligfelt ble etterhvert en nasjonal trend. Man kunne få på plass lokale, bærekraftige løsninger med lite behov for naturinngrep. Som regel ble anleggene også plassert slik at pumping til anlegget ble unødvendig. Dermed kunne man etablere miljøvennlige hyttefelt og oppnå samme komfort som hjemme.
– Minirenseanlegg har vært en velsignelse for bygder og småkommuner. Minirenseanlegg har økt levestandarden på hytter og gjort at folk kan oppholde seg i naturen i lengre perioder. Minirenseanlegg har bidratt til at det er mulig for fastboende å skaffe seg et eget renseanlegg og bli boende i spredt bebyggelse. Biovacs ferdige løsninger finner man i dag over hele verden og i Norge på fjellhytter i inntil to tusen meters høyde, sier Mellquist, som selv er en naturelsker og når anledningen byr seg reiser til hytta på Ringebu.
Større bredde
De senere år har Biovac utvidet sitt spekter av løsninger, og med egen prosjektavdeling med solid fagmiljø samt egen avdeling for innovasjon og forskning. I dag leverer Biovac et stort spekter av løsninger, inkludert anlegg for gråvannsrensing, infiltrasjon, UV-anlegg og pumpestasjoner blant annet. Biovac leverer også store membranfilteranlegg for drikkevann og resirkuleringsanlegg for industri.
– Kommunene må selv bestemme hvordan de skal levere miljøtjenester. Dette vil naturligvis variere etter lokale forhold, men en ting er klart. Priser på rør, energi og infrastruktur er i ferd med å øke voldsomt. Derfor regner vi med at ønsket om lokale, bærekraftig løsninger vil resultere mindre og mellomstore renseanlegg. Derfor ser vi lyst på framtiden, sier Mellquist.
Kommunen velger
Med stadig mer kompakt teknologi og direkte kommunikasjon via smarte løsninger er styring og oppfølging av anlegg blitt enklere. Å rense avløpsvannet så nær som mulig der kilden til forurensing oppstår reduserer faren for flom og overvann.
– Sentralisering av renseanlegg kan være en god ting, men da snakker vi om fra 10 000 p.e. og oppover. Vi merker at stadig flere kommuner heller velger flere mindre anlegg, og kanskje et mellomstort midt i bygda, men at man ønsker å unngå lange kostbare overføringer. Det er dyrt å drifte og vedlikeholde pumpestasjoner og energi blir stadig dyrere. Vi ser en ny grønn bølge er på vei, og vi satser på å levere lokale bærekraftige løsninger slik både myndigheter og brukere ønsker seg, avslutter Petter Mellquist, leder for Biovac de siste 20 år.
* Minirenseanlegg er i all hovedsak prefabrikerte avløpsrenseanlegg som renser avløpsvann i nærheten av der det oppstår. Hovedtyper av minirenseanlegg er kjemisk/biologiske anlegg for fjerning av fosfor og organisk stoff, biologiske anlegg for fjerning av organisk stoff og kjemiske anlegg for fjerning av fosfor.
