Amund Haustveit (t.v.) og Sverre Tragethon svarer på innlegget fra Thomas Birkebekk i Norsk Wavin. (Foto: Hallingplast AS)

Rør-i-rør er et skritt på veien

Norske kommuner mister halvparten av vannet sitt i lekkende stikkledninger. Noe må gjøres. Rør-i-rør er en del av løsningen. Men noe helt annet er viktigere.

0

Debattinnlegg av salgssjef VA Amund Haustveit og daglig leder Sverre Tragethon i Hallingplast

– Er rør-i-rør-system veien vi ønsker å gå? 
Spørsmålet stilles av Thomas Birkebekk i Norsk Wavin i et debattinnlegg i VA-nytt i august. Vi ser at rør-i-rør er på full fart inn hos norske ledningseiere. Vi mener det er bra, men det er ikke det viktigste kommunene gjør. 

Varerør / rør-i-rør inn i kum. Foto: Jørn Søderholm

Viktig debatt om lekkasjer i stikkledninger

Først vil vi si tusen takk til Thomas for at han tar seg tid til å dele sitt syn på en seriøs og god måte. Det er veldig bra at vi får en debatt om dette, og vi tar hatten av for at han spiller opp denne ballen.  
De store kommunene anslår at godt over halvparten av vannlekkasjene på eget nett er på stikkledninger, så det er åpenbart at noe må gjøres. I over 100 år har vi forsynt norske bygg i alle størrelser med vann på samme måte: Med stikkledninger anboret på vannledning og gravd ned i bakken. Lekkasjegrad på stikkledninger er et problem, og det blir ikke bedre av at det er kostbart å skifte slike stikkledninger. 
Man anborer vannledningen og legger en rørstump inn til eiendommens inntak. Et sted på veien står det en kran. Lekkasjer kan oppstå i anboring eller inntak, eller flere steder på veien derimellom. Den eneste måten å reparere lekkasjen på er å grave opp hele stikkledningen. 

Prøve nye løsninger

I den situasjonen kan vi gjøre som vi alltid har gjort. Eller vi kan prøve nye, innovative løsninger for å komme lekkasjene til livs. Det er i alle tilfeller kommunene selv som har skoen på, som vet hvor den trykker og som må ta sine valg ut fra hva som er best for dem. 
Vi som leverandør skal lage og levere de løsningene kommunene ønsker å bruke. Vi skal også ha respekt for at kommunene brukes abonnentenes penger på sin vannforsyning. 

Hver enkelt kommune og ledningseier må gjøre sine egne risikoanalyser. Akkurat som enhver bedrift må kommunene se sine tiltak og investeringer – eller også fravær av tiltak og investeringer – i lys av risiko og konsekvens. 

Risiko: Hvor sannsynlig er det at noe skjer? Konsekvens: Hva er konsekvensen hvis det skjer?

Standard risikoanalyse

Forskjellige behov – forskjellig risiko

PE100 RC kvalitet på stikkledninger er mer enn godt nok. Men det er forskjellige behov rundt om i landet, og med det følger store forskjeller i risiko. To eksempler: 

  1. En stikkledning til et bygg i en by. Den ligger gjerne under trikkeskinner, trafikkert vei eller annen infrastruktur som koster mye å grave opp. 
  2. En stikkledning til et bygg «på bygda». Akkurat like lang, i samme dimensjon og materiale, gravd ned i et jorde eller en gressplen. 
  • Hvor vil du plassere de to eksemplene i risikomatrisen over, gitt at risikoen/sannsynligheten for en lekkasje er den samme? 
  • Hvilken av dem er dyrest å skifte ut ved lekkasje eller skade? 
  • Hvis noe skjer som gjør at ledningene må skiftes, hvor stor rolle tror du det spiller for totalkostnaden om røret koster 10 eller 20 kroner pr meter?

PE som materiale er mer enn godt nok, det er det ingen tvil om. At risikoen – og derfor valg av produkter – er ulike rundt om i landet er det vel heller ingen tvil om. 

 Hallingplast 75 mm varerør til rør-i-rør stikkledning. Foto: Jørn Søderholm

Økende interesse for rør-i-rør på stikkledning

Vi hører fra flere og flere kommuner at de ønsker å bruke rør-i-rør. Varerøret gir en bedre beskyttelse til medierøret. Med rør-i-rør er det mulig å senere skifte medierøret uten å grave opp ledningen. 
Flere kommuner mener det er interessant nok til at de bruker tid og ressurser på å teste hvordan det virker. Sist ut på det er Drammen kommune, som har kjørt sine egne tester i år.

Kum er viktigere enn rør

Det viktigste grepet kommuner og ledningseire gjør med stikkledninger er ikke å gå fra standard rør til rør-i-rør på stikkledninger, men å trekke stikkledningene til kum i stedet for anboring. Det fjerner lekkasjepunktene i anboring og nedgravd kran. 
Dersom man i tillegg trekker stikkledningen som rør-i-rør fra bygg til kum så vil en eventuell lekkasje gå ut i kummen i stedet for ut i bakken, og det er mulig å skifte stikkledningen fra kummen. Hvilken effekt tror du det kan ha på norske stikkledninger? 
Vi ser at norske kommuner er interesserte, og ser på rør-i-rør som en del av løsningen. Ikke hele løsningen og ikke alle steder, men det er et steg på veien mot en tryggere og lekkasjefri vannforsyning. 

Gode faglige diskusjonere er også viktige bidrag til innovasjon og gode løsninger. Det ønsker vi velkommen, og ønsker å bidra til.