Slik ser en vannkiosk ut. Døren er lukket og tappingen foregår fra utevegg. Foto: Ås kommune.

Fortsatt et stort behov for vannkiosker

Tradisjonen med å la tank-, spyle- og sugebiler fritt forsyne seg med tappevann fra brannkummer er definitivt over. For å kunne tilby et tilpasset alternativ etablerte Ås kommune for fem år siden to vannkiosker på sentrale steder i kommunen. Erfaringene er udelt positive, og tilbudet er blitt godt mottatt av aktørene, som nå oppfordrer flere kommuner til å følge opp med å etablere vannkiosker.

0

Tidligere var det vanlig at kommunene lot private aktører, å tappe vann til ulike formål fra kommunens brannkummer. Dette kunne ofte gå på muntlige avtaler og årelang tillit mellom gamle kjente i by og bygd.

Men både av hensyn til sikkerhet i vannforsyningen og kontroll med vannforbruket har de fleste kommuner nå satt klare begrensinger på denne praksisen, også for egen del. Faren for innsuging av forurenset materiale på vannforsyningsnettet er en av flere betenkeligheter ved en mer eller mindre ukontrollert adgang til å tappe vann fra det kommunale nettet.

– Dette har først og fremst en sikkerhetsmessig side, gjennom vannkioskene er det teknisk umulig at det skjer tilbakeslag og tilførsel av uønsket materiale, dermed er innbyggerne bedre beskyttet enn ved ukontrollert tapping, forteller Kim Andre Sogstad i Ås kommune.

Ås kommune tok tidlig konsekvensen av risikoen forbundet med ukontrollert tapping. For fem år siden fikk man etablert vannkiosker på to sentrale steder i kommunen, og man ga samtidig klar beskjed om at tapping fra brannkummer måtte opphøre. De to vannkioskene ble levert av KZ Handels og etablert ved hovedtrafikkårene, henholdsvis E6 og E18, slik at tilgjengeligheten skulle være best mulig for de som skulle forsyne seg med vann fra kioskene når man var på vei til oppdrag.

– Den ene kiosken ligger da ved den gamle rasteplassen ved Årungen tett ved E6. Her var det allerede en vannfordelingsstasjon med trykkøkning til naboen Frogn kommune vi kunne benytte oss av. Den andre kiosken ligger ved Nygårdskrysset ved E 18, like nord for den velkjente Da Vinci broen. Her var det også en vannforbindelse, i form av en pumpestasjon, som vi kunne koble oss til. Begge vannkioskene har fungert uten problemer, det eneste som skal til er en årlig service, forteller Kim Andre Sogstad i Ås kommune.

I ettertid ser man at tilbudet om vannkiosker har blitt svært godt mottatt, og at behovet for vann til ulike formål er stort. 

– Det er et vesentlig behov for vann til ulike anvendelser der ute. Det er daglig tapping fra begge vannkioskene, vi snakker om et dusin faste bedrifter med til sammen 90 ulike brukere som regelmessig er innom og henter vann, forteller Sogstad.

Av brukere er det særlig slam og sugebiler, samt firmaer som driver med feiing og spyling av fortauer, veisluk og annen infrastruktur. 

Slik ser vannkiosken ut bak veggen Foto: Ås kommune

– Fordi vannkioskene ligger sentralt er det flere større firmaer som bruker de som tappepunkt når de jobber enten i vår kommune eller kommuner som grenser til vår, sånn sett er det en regional tjeneste som har hatt en jevn økning år for år. Forbruket har de siste par årene stabilisert seg på ca 5-6000 kubikkmeter årlig, forteller Sogstad.

Selve henting av vann gjøres ved selvbetjening ved at kommunen gir ut en datanøkkel som identifiserer bruker og firma. Takket være den unike datanøkkelen er det lett å holde orden på tappingen og det kommer daglig oversikt til kommunen på mengdene som hentes fra vannkioskene, noe som fakturerer årlig.

– Dette har jo en økonomisk side, ved at de som tapper vann betaler for det de tar. Det hender jo at vannet brukes i andre kommuner og til private formål, noe våre innbyggere ikke skal betale for. Samtidig jobber vi kontinuerlig med å redusere lekkasjer i kommunen, og før vannkioskene kom på plass ville forbruket bli regnet som tap. Nå får vi bedre oversikt over hvor vannet blir av, også på daglig basis, som også er nyttig i forhold til eventuelle lekkasjer. Vår kommune har forøvrig ikke eget vannverk, vi kjøper drikkevann fra Stangåsen Vannverk i Nordre Follo, forteller Sogstad.

En viktig kunde av Ås kommune er firma Akershus Miljø, som har betydelig vannbehov gjennom et bredt utvalg av suge- og spylebiler. Disse brukes til en rekke oppdrag innen vann og avløp, som tømming av septiktanker, oljeutskillere, fettutskillere samt rengjøring av veier og overvannssystemer, tømming og spyling av sluk mm. 

Sugebil fra Akershus Miljø Foto: Akershus Miljø

– Vi har benyttet oss av vannkioskene i Ås i en årrekke og det er en veldig praktisk løsning for oss. Vi hadde et godt samarbeide med brannvesenet i sin tid, ved at vi også sjekket at brannkummene fungerte, men vi forstår at kommunene nå ønsker dette i ordnede former, sier daglig leder Harald Kruse i Akershus Miljø til VANytt. Selskapet holder til i Drøbak og teller 12 ansatte.

Ved siden av VA-tjenester har man også større bilder av typen super-sugere som også brukes til bygg og anlegg. De fleste bilene er således bygget for spesielle formål. En bil kan romme alt fra 1 til 8 kubikkmeter vann, alt etter type formål og drift.

– Vi jobber mest mot det private markedet, men vi har også flere oppdrag der vi samarbeider med firma som driver feiing av veiene. Da er det vi som kommer etter feiebilen og suger opp grus fra sluk og gjør disse rene. Vi har også en rekke andre oppdrag, der vi fyller sisterner, badebassenger eller engasjeres på byggeplass til rensing av borehull mm, forklarer Kruse.

– Dessverre er ikke alle kommuner like flinke som Ås, så vi savner vannkiosker i flere kommuner der vi er ute på oppdrag, det ville ført til mindre kjøring og utslipp til å hente vann. Vannkiosker et godt miljøtiltak, avslutter Harald Kruse i Akershus Miljø til VANytt.