Ved Asak filtreres vannet med porefilter på 20 mikron og går deretter videre til membranene. Her filtrerer man ut 70 % av vannet og resten sendes tilbake til vannkilden, bare litt mer konsentrert mengde organisk materiale, men av samme beskaffenhet. Etter membranfiltrering behandles anlegget med UV.
– Membrananlegg er kompakte løsninger, som krever liten bygningsmasse. Takket være at anlegget går for egen maskin har vi i praksis styringen av vannverket i lomma, så det er veldig lettvint og renslig. Det eneste vi må gjøre er å blande ut saltløsningen som brukes til å rengjøre membranene med, sier virksomhetsleder Rune Løkkeberg i Halden kommune,
Sikret
Fra starten av doserte man en liten mengde klor, for å være på den sikre siden. Etter å ha konstatert en meget god kvalitet på vannet sluttet man året etter med å dosere klor, noe som har vist seg å fungere godt. Mikrobiell barriere analyse (MBA) viser dessuten at man har tilstrekkelig med hygieniske barrierer uten klor.
– Vi har ikke dosert klor på Asak siden august 2023 og det fungerer greit. Vi registrerte en svak oppblomstring av kimtall i sommer, men det avtok i september skal være usagt om det er «rovbakterier» i nettet som har ordnet dett for oss eller om det skyldes noe annet. Uansett overvåkes vannkvaliteten fra kilde til nett hele veien fram til forbruker, sier virksomhetsleder Rune Løkkeberg i Halden kommune,
Sesong?
For tiden ser man nærmere på dynamikken i oppblomstringen, for å se om det er sesongbasert eller om det er borte for godt.
– Vi skal ta analyser framover av AOC og BDOC i kilden som eventuelt kan være organisk næring som er oppløst i vannfasen og som trolig blir med igjennom poreåpningen i membranene, og kan dermed fungere som næring for eventuelle bakterier. Vi lærer stadig noe nytt i denne bransjen og ønsker naturligvis å unngå kloring helt og holdent, sier Løkkeberg.
Null slam
En stor fordel med membranrensing er at man ikke genererer slam. Eneste utslipp er vaskevann for membranene, som går til kommunens nett. Anlegget er 100 % drevet av strøm, derfor har man et reserve strømaggregat på 1600 KWA, mens hele anlegget krever maks 2200 Ampere.
- 15. desember 1999 åpnet Halden kommune nytt vannverk ved Lille Erte. Der har produksjonen av rent vann gått som normalt siden og det har aldri vært nødvendig å sende ut kokevarsel derfra.
- I 2016 ble Lille Erte vannbehandlingsanlegg oppgradert med UV-rensing for å enda sikrere drikkevann.
- I 2018 ble Holvannet tatt i bruk som reservekilde.
- I 2019 ble det investert i nye rørledninger under vann som sikret flere alternative veier for råvann som føres til Lille Erte vannbehandlingsanlegg. Anlegget kan hente råvann fra både Lille Ertevann, Femsjøen og Holvannet.
- Gjennom flere år har det vært jobbet med å legge en ringledning – et digert vannrør – rundt byen fra Lille Erte til Berg. Dette sikrer leveringen av vann til Berg-siden, men det gjør også at vannet har flere veier fram til krana for mange andre innbyggere på veien dit. Det er en fordel hvis det er nødvendig å stenge av den vanlige vannveien.
- Halden kommune har gjennom flere år jobbet med å oppgradere de mange gamle rørene i bakken som fører drikkevannet hjem til haldenserne. Det er en stor jobb som vil pågå lenge, men det blir bedre og bedre år for år. Antall lekkasjer blir færre og dermed blir vannproduksjonen mer kostnadseffektiv.
- 15. desember 2022 åpnet Asak vannbehandlingsanlegg. Det skal bidra ytterligere til sikkerheten rundt Haldens drikkevann i fremtiden, for eksempel hvis det blir problemer med hovedanlegget på Lille Erte.
