Hovedkonklusjonen viser at det er teknisk gjennomførbart å etablere et slikt anlegg med dagens teknologi, men at kostnadene på å etablere det havner noe høyere enn om alle bygger hvert sitt, noe som ikke er overraskende, all den tid man må bygge nytt fra grunnen av, ikke minst inkludert rørledninger.
Man har ikke tatt hensyn til besparinger i drift eller inntekter fra biprodukter, noe som er litt overraskende, siden Veas, som har tatt ledertrøyen i Toftemodellen, allerede kan vise til titalls millioner i inntekter. Det er videre ikke lagt til grunn hvordan framtidige krav til rensing vil påvirke regnestykket. Det er valgt en svært høy standard for rørledninger med blant annet spesielle løsninger der ristgodset skal holdes igjen ved lokale rensestsjoner for så å pumpes videre etterpå. Mye tyder på at man har tatt godt i.
Utredningen er gjennomført av en samarbeidskonstellasjon av rådgivere og forskere, bestående av et tverrfaglig team fra Niva, Norconsult, COWI, DHI og Rambøll.
I utredningen er det identifisert og vurdert flere mulige traseer for et helhetlig transportsystem. Det er kartlagt lokale forhold og utfordringer som må hensyntas, og som det er foreslått løsninger på. Dette inkluderer blant annet at det enkelte steder er lagt til rette for ilandføringer, der det ikke vurderes som mulig eller hensiktsmessig å ha sjøledning. Ved å anlegge flere pumpestasjoner, er det tatt hensyn til lange avstander for sjøledninger på strekningene. Transportsystemet er også blitt utvidet med et oppdatert grensesnitt, der kommuner kan kople seg til det regionale anlegget via lokale pumpestasjoner (i hovedsak lokasjoner der det i dag er renseanlegg). Alle disse tiltakene, fører imidlertid til en økning i kostnader især for transportsystemet.
Oppdaterte kostnadsberegninger, med de anbefalte løsningene som ligger til grunn for et regionalt anlegg på Tofte, at investeringskostnaden vil være høyere enn det anslaget som per i dag ligger til grunn for 0-alternativet (alle bygger hvert sitt). Det er også beregnet kostnader for to mindre regionale anlegg, som vurderes som aktuelle alternativer gitt bortfall av enkelte kommuner og regioner og som gir en vesentlig reduksjon i kostnader. Disse alternativene har også høyere investeringskostnader enn 0-alternativet. Samtidig viser analysene at den foreslåtte endringen i budsjett- og regnskapsforskriften om økt maksimal avskrivingstid for ledningsnett fra 40 til 80 år2, vil kunne ha en vesentlig innvirkning på hva et regionalt anlegg vil kunne koste for innbyggerne. Dette fordi ledningsnettet utgjør en stor andel av den totale prosjektkostnaden til det regionale anlegget.
Med dagens forskrift har det regionale anlegget en høyere årskostnad enn 0-alternativet, mens det det vil kunne være lavere enn dagens anslag for 0-alternativet ved en vedtatt endring. En forskriftsendring vil imidlertid også ha en virkning på 0-alternativet som ikke er beregnet i denne utredningen, men det kan antas at virkningen vil være mindre enn det er for Tofte-alternativet gitt at ledningsnettet utgjør en mindre andel av den samlede kostnaden til 0-alternativet.
Rapporten peker på at Tofte som lokasjon har et stort potensiale for industriell symbiose med lokal industri som også er under utredning og planlegging, som vil kunne legge til rette for sirkulære løsninger, ressursutnyttelse og økonomiske gevinster, noe som hvert enkelt anlegg i begrenset grad har å by på.
Som eksempel kan biprodukt fra Chemring Nobels biprodukt fungere som en verdifull karbonkilde i avløpsrensing, og levering av biogass kan dekke deres energibehov. Et større regionalt anlegg vil også kunne legge til rette for etablering av et større fagmiljø med styrket evne til å tiltrekke og utvikle kompetent arbeidskraft, samt legge til rette for investering i innovasjon og å møte fremtidige krav som forventes å komme. Det er i de økonomiske beregningene ikke inkludert mulige besparelser og/eller inntekter som vil være aktuelle for et felles regionalt renseanlegg på Tofte. Synergier med lokal industri og mulige stordriftsfordeler som kan oppstå ved samarbeid med Veas Slemmestad og andre aktuelle virksomheter, vil dermed kunne bidra til å redusere kostnaden ved en investering i et regionalt anlegg.
Samtidig er det klart at en eventuell realisering av et regionalt anlegg på Tofte, vil fordre at flere kommuner får utsettelse på gjeldende frister for etablering av nitrogenrensing. Det er flere forhold som vil kunne påvirke fremdriften til et slikt prosjekt, men det vurderes som realistisk at et anlegg først vil kunne stå ferdig i første halvdel av 2030-tallet.
I veien videre vil det være særlig viktig å gjøre nærmere vurderinger av:
- Avklaring av faktisk interesse fra aktuelle kommuner for å bekrefte om de alternativene som er utredet er aktuelle eller ikke
- Videre optimalisering, vurdering og endelig valg av tekniske og teknologiske løsninger for både transportsystem og renseanlegg (prosessløsninger)
- Videre dialog med lokal industri med tanke på realisering av potensielle synergier og industriell symbiose
- Inngå dialog med interesserte kommuner og aktuelle myndigheter for å drøfte og utarbeide plan for mulig fremdrift
- Utvide dialogen med leverandørmarkedet både nasjonalt og internasjonalt i arbeidet med å videreutvikle og konkretisere grunnlaget for både fremdrift og kostnadskalkyler, inkludert leverandører av relevante prosessløsninger og sjøledninger
