Magnhild Føllesdal hold nylig et foredrag om situasjonen for avløpsrenseanleggene i Oppland

Ikke mye å utsette på driften i Oppland

Oppland fylke har mange renseanlegg som er bygget på sent 70- og tidlig 80-tall. Av disse befinner 30 anlegg over størrelsesgrensen på 2000 p.e., mens de resterende er såkalte §13 anlegg.

0

Totalt er 85 avløpsrenseanlegg i dag medlem i Driftsassistansen for vann og avløp i Oppland, som er en interkommunal tjeneste som utføres av rådgivningsselskapet Norconsult.

Under et seminar i regi av Vannforeningen nylig fortalte leder for Driftsassistansen Magnhild Føllesdal om hvilke utfordringer man har ved de 30 større avløpsrenseanleggene i fylket.
– Driftspersonellet gjør en god jobb etter beste evne. Det er ofte dedikerte personer som kjenner eget anlegg svært godt. Når det er vanskeligheter med å overholde rensekravene er det ofte ikke viljen det går på, summerte Føllesdal.

Ulike utfordringer
Føllesdal kunne fortelle at 7 av 30 anlegg ikke klarte å overholde de offentlige kravene til utslipp i året 2016.
– I rene tall vil det si at 23 % av anleggene ikke klarer sine krav. Ser vi nærmere på de enkelte anleggene er det for tre av anleggenes del slik at overvann gjør det vanskelig å gjennomføre en fullgod rensing. Det er med andre ord behov for tiltak oppstrøms. Ved tre andre anlegg er det behov for oppgradering, trolig med biotrinn eller generell utvidelse. Ved det siste anlegget skyldtes mangelfull rensing sannsynligvis at det tok for lang tid fra et mekanisk problem ble konstatert fram til det ble utbedret, man hadde for dårlig interne rutiner for utbedring av mekanisk utstyr, fortalte Føllesdal.

Små marginer
Selv om syv anlegg dermed ikke holder sine rensekrav er det ifølge Føllesdal ikke mye som skal til før man er i mål.
– Det er relativt små overskridelser og det gjelder kun på en parameter. Rent kvantitativt er det med andre ord lite som skal til før kravene overholdes. Det er en utfordring at nye anlegg kan være krevende å styre, mye er ferdig programmert og det er lite mulighet for justeringer. Det er imidlertid ikke alltid teori og praksis stemmer, og driftsassistansen kommer ikke sjelden for sent inn. Det er også viktig med kommunikasjon, som tilbakemeldinger fra Fylkesmannen til anleggene både når det går bra og når det går dårlig, sa Føllesdal.

Hyttene
En utfordring ved flere av anleggene er de sesongmessige belastningene som har sin bakgrunn i hytteområder.
– Dette gir store belastningstopper i helger og ferier som anleggene sliter med å håndtere. Her gjør driftspersonellet en god jobb med de midlene de har, men det er trolig behov for å se på selve anleggene, sa Føllesdal.
Ved et tilfelle ble det koblet på ytterligere avløpsvann fra et meieri uten at det var kommunisert godt nok. Det hadde derfor vært en fordel med bedre kommunikasjon mellom industri og de som drifter renseanlegget. Enkelte anlegg uten biotrinn sliter med å komme i mål med å klare kravet til fjerning av organisk stoff, her må det trolig oppgraderinger til.
Føllesdal reiste også spørsmålet om det ikke burde være samme krav til alle anlegg som benytter seg av samme resipient.