I en rekke mindre kommuner har små renseanlegg (1-50 personer) historisk sett slitt med dårlig oppfølging. Resultatet har blitt at mange anlegg ikke har fungert hundre prosent. Som en følge av dette har mindre renseanlegg fått et ufortjent frynsete rykte.
Oppfølging
I de senere år har imidlertid en tett, systematisk oppfølging av anlegg vist seg å gi god bedring. Interkommunale tilsyn, som i Drammen og i Hallingdal, og i enkelte kommuner, som Våler, har systematisk sjekket anlegg for anlegg. Resultatene har ikke latt vente på seg. Det har vært sterk bedring og stadig flere anlegg klarer rensekravene. Konklusjonene ser ut til å være at når anlegg ikke fungerer ligger det vanligvis ikke i selve teknikken, men heller feil bruk, svak service, slurvete slamtømming, overbelastning og feil dimensjonering av anlegg.
Å følge opp anlegg i spredt bebyggelse er ressurskrevende. Det kan være vanskelig for en liten kommune å rekke over dette mellom andre lovpålagte oppgaver, som f. eks. eldreomsorg.
– Å ha ansatte i full stilling med kompetanse på avløpsrensing er i overkant å forvente av en liten kommune. Det er riktignok eier av renseanlegget som har ansvaret, men man kan heller ikke forvente at eier av renseanlegg uten videre har skarpt fokus og kompetanse på dette. Da vi for noen år siden bestemte oss for å tilby små renseanlegg valgte vi derfor å ta hele miljøansvaret og bygge inn full overvåkning i anleggene. Alle våre 400 anlegg er i dag utstyr med dette og leverer en renseeffekt godt og vel innenfor offentlig krav, sier Stig Are Ekornåsvåg ved Norsk Miljøservice.
Trenger ikke
Etter å ha vært med i en frivillig ordning med sjekk av renseanlegg hos Sintef i flere år har Ekornåsvåg nå bestemt seg for å ikke fortsette med dette. Men man følger de krav som er satt i forhold til innrapportering til kommunene og bruker samme skjema som Norsk Vann krever i forhold til dette.
– Sintef er en seriøs institusjon, og vi kan forstå at noen kommuner synes det er greit at Sintef ser oss i korta, men det sikrer derimot ikke at et anlegg vil fungere til enhver tid. De gode resultatene som de interkommunale tilsynene har skapt beviser dette med all tydelighet. Hvert eneste av små renseanlegg som selges i Norge må uansett gjennom en knallhard test i henhold til EN12566-3 over tredve uker. Den kan sammenlignes med det som gjøres med nye bilmodeller. Det er en felles test for hele Europa som Norge har sluttet seg til. Hvis hvert land skal teste biler og renseanlegg blir det fryktelig dyrt for kunden. For små renseanlegg 5-50 PE snakker vi fort om flere hundre tusen kroner og titusener i årlig i abonnement. Dette kan i verste fall hindre nye innovative produkter å komme seg inn i markedet, det blir for dyrt og gjøre dobbelt opp, sier Ekornåsvåg, som gjerne ser for seg en felles test av norske anlegg, men da burde Sintefs test vært utført på en egen fasilitet med like vilkår for alle.
Nettilgang
Det har imidlertid vært skjær i sjøen når det gjelder kommunikasjon med renseanleggene for Norsk Miljøservice , siden anleggene ofte kan ligge i områder med begrenset dekning for mobilnett.
– Da Telenor for to år siden bestemte seg for å avvikle 2G nettet, som vi har benyttet, fant vi ut at vi måtte ha en ny løsning som støtter IoT funksjon, og som er framtidsrettet. Derfor ruller vi nå ut en ny løsning som muliggjør å ha sikker VPN ut mot alle anlegg. I tillegg vil eier få tilgang via app på telefon. Kommuner som vil se alle renseanlegg i sanntid kan koble seg på. Dette fungerer slik at dersom noe unormalt inntreffer får vi beskjed og vi kjører straks diagnose og re-start av anlegget. Hvis dette ikke fører fram har vi en grønn utrykning lokalt som reiser ut og ordner opp, forteller Ekornåsvåg.
De ulike alarmene på anleggene gjelder funksjoner som elforsyning, tilsetting av kjemikalier, nivå av kjemikalier, pumper, tømming mm.
– Det er sjelden det skjer noe uforutsett men når vi får beskjed rykker vi ut innen 24 timer. Dermed vil man raskt kunne sjekke hva som er ståa, og forhindre i verste fall at anlegget fortsetter å ikke fungere over lang tid. Ellers kan det ta måneder før vi kommer på neste pålagte service, i mellomtiden kan et anlegg forurense mye, sier Ekornåsvåg.
Bedring
Nylig ble det holdt et seminar i regi av Avløp Norge, der man pekte på en rekke årsaker til at anlegget under-presterer. Under seminaret presenterte Norsk Vann og Nibio en veileder for kommuner.
– Det er flott at kommunene styrkes på kompetanse. Det hender det skjer endringer i husholdninger; som hvis noen har familieøkning eller leier ut kjelleretasjen da må man sikre at anlegget tåler ytterligere belastning. Her har kommunene gode data fra folkeregistre og kan se dette f.eks opp mot hvor hyppig slamtømming er, og om de ønsker koble seg på anleggene, sier Ekornåsvåg, som også peker på at anlegg som er større enn for 50 personer ikke har noen slik frivillig ordning med Sintef papirer.
– Vi satser på at kommunene ønsker å fortsette det gode arbeidet med å forbedre resultatene, det viktigste er jo at anleggene fungerer, her ser vi nå mange gode krefter som trekke i samme retning, og målet er å få renere vassdrag, sier Ekornåsvåg.
