Illustrasjonsbilde. Bergen kommune
– Valg av metode kan utgjøre flere millioner kroner
Valg av gjennomføringsmetode i VA-prosjekter kan gi utslag på flere millioner kroner. Erfaringer fra to konkrete prosjekter i Oslo viser tydelig når grøftefri teknologi (NoDig) lønner seg – og når tradisjonell graving fortsatt er det beste alternativet.
Under SSTTs introduksjonskurs til NoDig-metoder i Lillestrøm i mars delte Oslo VAV sine erfaringer med kostnader og metodevalg. Kurset fikk svært gode tilbakemeldinger, ifølge kursansvarlig Espen Killingmo i Sweco. Et av høydepunktene var innlegget fra Marius Damlien Nymoen i Oslo VAV, som presenterte to prosjekter med tydelige kostnadsforskjeller.
– Valg av metode kan utgjøre flere millioner kroner. Men det forutsetter at man vurderer hele kostnadsbildet – ikke bare selve leggingen av rør, sa Nymoen under SSTT-kurset.
Milliongevinst med NoDig
I prosjektet på Nordseter terrasse, med en ledningslengde på 296 meter, ble utblokking valgt. Her besto prosjektet blant annet av 14 punktoppgravinger, tre utblokkinggroper og fem kumgrupper.
Resultatet var tydelig:
-
Utblokking: 10,3 millioner kroner
-
Full graving: 13,3 millioner kroner
-
Besparelse: nær 3 millioner kroner
Det tilsvarer rundt 35.000 kroner per meter med NoDig, mot 45.000 kroner ved tradisjonell graving.
Valgte graving – til tross for høyere kostnad
I Munkerudveien-prosjektet, som var betydelig større med 508 meter ledning, var bildet mer sammensatt. Her viste beregningene en potensiell besparelse på over 5 millioner kroner ved bruk av utblokking.
Likevel ble prosjektet gjennomført med tradisjonell graving.
– Selv om utblokking kunne gitt lavere entreprenørkostnader, måtte alle tre ledningstyper skiftes, og vi hadde mange punktoppgravinger. Da falt mye av gevinsten bort, forklarte Nymoen.
I tillegg var det behov for å etablere ny overvannsledning i deler av traseen, noe som styrket argumentet for graving.
– Totalkostnaden er avgjørende
En sentral lærdom fra prosjektene er at beslutningsgrunnlaget må være helhetlig.
– Punktgravinger, omlegging av stikkledninger, kummer, trafikkavvikling og reetablering av overflater må inn i regnestykket. Det er totalkostnaden som gjelder, understreket Nymoen.
Teknikk og risiko kan vippe valget
Økonomi er bare én del av vurderingen. Tekniske forhold kan være avgjørende for metodevalget.
– Man må kontrollere både horisontal og vertikal klaring. For liten avstand øker risikoen for skade ved utblokking, sa Nymoen.
Han pekte også på flere kritiske faktorer:
-
Mange stikkledninger gir flere punktoppgravinger og svekker NoDig-effekten
-
Stor dimensjonsøkning kan gjøre utblokking uegnet
-
Fjell og trange masser øker risiko for deformasjon og skader
Graving gir samtidig større fleksibilitet:
-
Mulighet for å justere trasé og fall
-
Bedre kontroll ved komplekse grunnforhold
Miljø og lokalmiljø spiller inn
NoDig-metoder har klare miljøfordeler, særlig i tettbygde områder.
– «Utblokking gir mindre massetransport, færre lastebilbevegelser og lavere CO₂-utslipp,» påpekte Nymoen.
Samtidig kan omfattende punktoppgravinger redusere denne fordelen.
Graving medfører større inngrep:
-
Mer transport og behov for deponi
-
Større påvirkning på trafikk og nærmiljø
-
Økt støy og støv
HMS og fremtidig drift
Sikkerhet og driftsperspektiv er også viktige faktorer.
– Kartlegging av eksisterende infrastruktur er avgjørende. Utblokking kan skade parallelle ledninger dersom avstanden er liten, sa Nymoen.
Han trakk også frem at:
-
Graving gir bedre mulighet til å flytte VA-anlegg ut av privat grunn
-
Utblokking låser traseen og kan gi dårligere tilgjengelighet senere
Klare anbefalinger
Basert på erfaringene oppsummerer Oslo VAV – formidlet gjennom SSTT-kurset – når de ulike metodene er best egnet.
Erfaringene viser at utblokking er best egnet der det er tilstrekkelig avstand mellom eksisterende ledninger, få stikkledninger eller anboringer, og hvor behovet for dimensjonsøkning er begrenset. Metoden forutsetter også stabile grunnforhold og er særlig gunstig der hensynet til miljø og lokalmiljø tilsier minimale inngrep.
Graving er på sin side det beste alternativet når risikoen for skade på eksisterende infrastruktur er høy, eller der ledninger ligger tett. Metoden egner seg også bedre i prosjekter med mange punktinngrep, behov for betydelig oppdimensjonering eller der trasé og fall må endres. I tillegg vil graving være å foretrekke når VA-anlegg skal flyttes, for eksempel ut av privat grunn, eller der grunnforholdene er komplekse og krever høy grad av kontroll.
– Det finnes ikke én riktig metode. Det handler om å gjøre gode, helhetlige vurderinger i hvert enkelt prosjekt, konkluderte Nymoen under SSTT-kurset.
Kilde: www.sstt.se