Askøy kommune satser tungt på gravefri fornyelse av avløpsnettet

Kommunen har de siste tiårene opplevd kraftig befolkningsvekst etter åpningen av Askøybroen tidlig på 1990-tallet. I dag bor rundt 30.000 mennesker på øya, og det setter økt press på vann- og avløpsinfrastrukturen. Samtidig stiller det reviderte avløpsdirektivet fra EU strengere krav til rensing i tettbebygde områder.

– Med flere innbyggere får vi større belastning på vann- og avløpsnettet, som kan gi dårligere rensing og mer utslipp. Utslippene fra Askøy har tidligere blitt ledet korteste vei ut i sjøen, og for å oppfylle de nye utslippskravene skal vi nå fange opp og sende disse utslippene til fire nye renseanlegg, forklarer leder for vann og avløp i Askøy kommune, Anton Bøe.

Saken fortsetter under bildet:

Må ta igjen stort vedlikeholdsetterslep

Ifølge Bøe har utviklingen av infrastrukturen ikke holdt tritt med befolkningsveksten.

– Det har jo vært et etterslep på infrastrukturbyggingen i årene etter at broen kom. Før vi kan koble nye boligfelt på avløpsnettet må vi oppfylle utslippskravene, og den største jobben her er ikke å bygge renseanleggene, men å bygge ut infrastrukturen, sier han.

Askøy er langt fra alene om utfordringen. Norsk Vann har anslått at norske kommuner må investere minst 360 milliarder kroner innen 2040 for å fornye vann- og avløpsnettet. Samtidig presses kommunenes økonomi av økte renter og høyere kostnader.

For å holde gebyrene nede samtidig som infrastrukturen oppgraderes, mener Bøe at alternative metoder er avgjørende.

– For å overføre kloakkvann til renseanleggene legger vi nye ledninger, men for at renseanleggene skal klare de nye utslippskravene er det også utrolig viktig at vi oppgraderer og tetter lekkasjer på eksisterende avløpsledninger, slik at vi kan få ned mengden fremmedvann på avløpsnettet. Da bruker vi strømperenovering som et alternativ til å grave opp rørene, sier han.

Halvparten er fremmedvann

Fremmedvann er et stort problem for norske renseanlegg. Vannet trenger inn gjennom sprekker og skader i gamle rør, og utgjør rundt halvparten av volumet som transporteres til renseanleggene.

Dette gir dårligere renseeffekt, økt slitasje og høyere energiforbruk.

– Etter at vi begynte med strømperenovering har vi blitt kvitt veldig mye fremmedvann på avløpsnettet. Dette gir en utrolig god forutsetning for at de nye renseanleggene skal klare utslippskravene, sier Bøe.

Store besparelser uten graving

I 2019 inngikk Askøy kommune avtale med Olimb Rørfornying om gravefri rehabilitering av ledningsnettet. Ved hjelp av strømpeforing rehabiliteres rørene fra innsiden uten at gatene må graves opp.

Ifølge Bøe gir dette store fordeler – både økonomisk og praktisk.

Saken fortsetter under bildet:

– Med strømperenovering får vi utført veldig mye, langt raskere enn om vi hadde gravd opp alt. Ved Kleppestø Senter ville det for eksempel vært utenkelig å grave for å bytte rørene. Det ville påvirket trafikken, handelsstanden, ja, alt. Så rørfornying er en kjempegevinst, ikke bare økonomisk og miljømessig, men også fordi innbyggerne ikke blir utsatt for mer graving enn nødvendig, sier han.

Kommunen har så langt rehabilitert rundt 12–13 kilometer avløpsledning med strømpeforing til en kostnad på rundt 40 millioner kroner.

– Så langt har vi lagt rundt 12-13 kilometer med strømpe, og brukt 40 millioner kroner. Det kan høres mye ut, men vi hadde ikke fått til dette hvis vi skulle gravd opp alt. Det hadde ikke vært økonomisk forsvarlig, og det ville ført til stengte veier i flere uker, om ikke måneder, sier Bøe.

Mindre støy og færre inngrep

En av fordelene med gravefri rehabilitering er at arbeidene nesten ikke merkes av innbyggerne. I stedet for omfattende gravearbeider er det ofte bare noen servicebiler og damp fra kummene som avslører at arbeid pågår.

– Med graving så irriterer man seg over at trafikken stoppes og at arbeidene går over uker eller måneder. Med denne metoden får vi lagt hundrevis av meter nye rør på et øyeblikk, uten at folk ser hva som skjer. Og det er jo litt av det som er hensikten, vi oppnår det samme, men med mye mindre støy og på mye kortere tid. Det blir litt «hemmelige tjenester, humrer Bøe.

Viktig for trygg drikkevannsforsyning

Arbeidet med å fornye ledningsnettet handler ikke bare om avløp og utslippskrav. Etter vannkrisen i Askøy i 2019, da mange ble syke etter forurensning av drikkevannet, har kommunen hatt ekstra fokus på sikker vannforsyning.

– Den saken gjorde noe med forståelsen av betydningen for pengebruken på vann og avløp, både politisk og administrativt, understreker Bøe.

Gamle vann- og avløpsledninger ligger ofte i samme grøft, og lekkasjer kan føre til innsug av kloakkvann i drikkevannsledningene.

– Derfor er det viktig å bruke strømpe for å tette lekkasjer i områder med gamle avløpsrør, sier han.

Ifølge Bøe gir strømperenovering ledninger med samme kvalitet som nye rør, og med en forventet levetid på minst 100 år.

– Ved å kjøre strømpe på ledningsnettet vil vannmengdene inn til både pumpestasjoner og renseanlegg reduseres, og det bidrar også til at ledningsnettet får økt kapasitet. Slik legger vi til rette for befolkningsutvikling, fremtidsrettet og bærekraftig håndtering av drikkevann og avløpshåndtering. Med lavere kostnader for innbyggerne, sier VA-leder Anton Bøe i Askøy kommune.

Kilde: Olimb