– Dagens feil ble bestemt for 50 år siden

Kongens gate i Trondheim sentrum ble gravd opp i vår. Da kom en god del av byens historie fram. Gamle toaletter og andre arkeologiske spor lå lag på lag i massene. Under en kommende trikketrasé ligger en 300 vannledning som skal forsyne bydelen langt inn i neste århundre.

Det er midt i byen at konsekvensene blir størst når noe går galt. Hvis en ledning under en travel gate ryker, da betyr det stengte gater, omkjøringer og abonnenter uten vann. Faller trykket, kan det også gå ut over vannkvaliteten.

Det er derfor det trygge valget er så viktig.

Geir Grøtan er byggeleder og seniorrådgiver i Trondheim kommune. Han begynte i Trondheim bydrift på vannettet i 1994. Da hadde han betydelig erfaring som rørlegger i privat sektor, og har også jobbet noen år hos en grossist. Han har dermed sett ledningsnettet fra alle sider av bordet, fra både drift og prosjekt. I dag følger han mange anlegg samtidig, fra første prosjektmøte til videokontrollen før overtakelse.

– Det skal ikke gå ut over kvaliteten. Vi har et langt livsløp på det vi bygger, sier Geir Grøtan.

Bitumen og en hard hverdag

Mange tror det er de eldste ledningene som gir mest trøbbel. I Trondheim er det motsatt. Grått støpejern ble lagt til og med 1968, og mye av det holder fortsatt. Én ledning som ble lagt i 1862 er akkurat like god i dag.

Problemet er ledningene som kom lenge etterpå. På 1970-tallet gikk kommunen over til duktilt støpejern, men rørene ble lagt uten skikkelig utvendig beskyttelse.

– Det som ryker mest, er det som ble lagt på 70-tallet, ubeskyttet. Det var bare bitumen utenpå røra, og det ble slitt bort når de ble slept etter bakken og lagt i grøfta. Den gangen visste de ikke hvor ille det var, sier Grøtan.

Saken fortsetter under bildet:

Beslutningen den gang var ikke dramatisk. Man valgte et belegg som var vanlig og rimelig, og en håndtering som var vanlig. Regningen kom flere tiår senere, i form av tæring og lekkasjer som kommunen nå bruker penger på å rette opp.

Når det ryker

Hvordan en ledning svikter, avgjør hvor ille det blir. Gammelt gråjern er sprøtt og kan få langsprekk eller tverrbrudd. Da er det akutt.

– Når duktilt støpejern tærer, blir det en kurant lekkasje. Vii får tid til å planlegge reparasjonen. Har vi gråjern med langsprekk eller tverrbrudd, må vi bare rykke ut, sier Grøtan.

Når det må skje med én gang, er det byen som merker det. Gater stenges, trafikken må legges om, og abonnenter mister vannet mens driften stenger av og utbedrer. Trondheim har i mange år lagt vannledninger i varerør under viktige veier, så de kan skiftes uten å grave opp gata.

Halve vinkelen

En av de tydeligste lærdommene handler om marginer. Produsentene oppgir 4 grader avvinkling i en rørskjøt. Trondheim kommune tillater bare halvparten.

– Produsenten sier fire grader avvinkling i skjøten. Vi sier to. Da har de reserve å gå på, for fundamentet blir ikke alltid komprimert godt nok, og da kan muffa synke, sier Grøtan.

Massene i VA-prosjekter har fått samme oppmerksomhet. Kommunen har erfart hva feil masser gjør, både i korrosjon og brudd .

For fem–seks år siden la Trondheim om til én fraksjon i både fundament og omfylling: 4-22. Massen kan være tung å jobbe med. Men den komprimerer godt, blir tett og hindrer utvasking i grøfta.

Økonomisk gunstig er den også. Med så mye finstoff er 4-22 nærmest et biprodukt fra knuseverk og ikke dyr.

– Entreprenørene var skeptiske i starten, fordi massen var tung å jobbe med. I dag klager ingen, sier Grøtan.

Deler som ikke hører hjemme

Noen av feilene som bestemmes i dag, er små. Grøtan trekker fram fleksible koblinger etter standarden NS-EN 14525, som er laget for å skjøte rør med ulike ytterdiametre og materialer. De har en naturlig plass ved reparasjoner og overganger mellom rørtyper.

Han er kritisk til at det også i nyanlegg installeres ledninger med fleksible koblinger. I Trondheim er det kun én ting som gjelder: Både rør og deler etter NS-EN 545, standarden for duktile rør og deler.

Han har selv jobbet et par år på grossistsiden. Erfaringen gjorde ham bevisst på hvor mye pris, tilgjengelighet og kommersielle mekanismer påvirker hvilke produkter og løsninger som havner i grøfta.

– Vi må bestemme selv hvordan vi skal ha det. Andre skal ikke få ta det valget for oss, sier Grøtan.

Feil prosjektering kan også handle om at det beskrives deler som ikke passer sammen. Skal garantien gjelde, må rør og deler henge sammen som et system.

Med fra første møte

Geir kom fra drift, og det preger hvordan han jobber i prosjektene. Han er med fra første prosjektmøte og spiller inn kravene der, i stedet for å oppdage avvikene i grøfta. Kvaliteten på det som kommer fra rådgiverne varierer, mener han.

– Vi kan ikke lenger bare stole på konsulenten. Vi må som byggherre veilede og diskutere løsningene, sier Grøtan.

Erfaringene fra 1970-tallet ligger også i hvordan kommunen velger materialer i dag. Valget avhenger av bydel og grunnforhold.

I myr og ustabil grunn er PE ofte riktig valg. Der det er mye trafikk, er det viktigste å unngå ledninger som ryker akutt. Duktile rør legges i dag med utvendig belegg.

– De rørene som  ble lagt i 1980-tallet er  fortsatt som nye, sier han.

I dagens VA-norm i Trondheim kommune er rør i duktilt støpejern med utvendig PE-belegg standard løsning.

En ledning til år 2100

En vannledning som legges i dag, skal etter planen ligge langt inn i neste århundre. I Kongens gate er den nye ledningen prosjektert slik at den senere kan få et nytt liv med strømpeforing, uten å grave opp gata på nytt.

Skal ledningene holde så lenge, må de legges riktig første gang. Det er Geirs råd til de som skal prosjektere og bygge framtidens ledningsnett.

– Det finnes ingen snarveier. Glem klokka. Bruk den tida det tar. Det er så kostbart å gå tilbake fordi noen hadde travelt. Du må ta deg tid til å gjøre en god jobb, sier den erfarne byggelederen i Trondheim kommune.

Saken fortsetter under bildet:

De som prosjekterer og bygger en vannledning i dag, får neppe oppleve hele levetiden selv. Fasiten kommer for dem som skal drifte nettet i 2070 eller 2100.

De vil stå i en grøft, slik Geir Grøtan gjør i dag, og se hva som ble bestemt for dem.

Støpt for fremtiden – det trygge valget

Saken er en del av Støpt for fremtiden, SG PAM Norges kunnskapssatsing om forhold som former vann- og avløpsnettet for generasjonene som kommer. Trygt drikkevann avhenger av at ledningen holder hele veien fram til kranen.

Når et rør lekker eller ryker, kan trykket falle. Da kan forurenset vann fra grunnen trekkes inn i ledningen. Derfor er et robust ledningsnett også et spørsmål om vannkvalitet, og derfor ville vi snakke med en som har sett i flere tiår hva som skjer når valgene fra den gang ikke holder stikk.

– Erfaringene fra 70-tallet er noe av grunnen til at duktile rør i dag leveres med helt andre belegg enn den gang, både utvendig og innvendig. Men et rør er aldri bedre enn grøfta det ligger i og delene det er skjøtet med. Derfor snakker vi om system, ikke bare rør, sier administrerende direktør Jari Johansson i SG PAM Norge.