Norske nitrogenkrav kan bli strengere enn EUs

Det er i hovedsak den kritiske situasjonen i Oslofjorden som gjør at mange avløpsrenseanlegg nå må bygges med nitrogenfjerning. I tillegg stiller EUs reviderte avløpsdirektiv strengere rensekrav for nitrogen.

I nye utslippstillatelser økes kravet fra dagens minimumskrav i forurensningsforskriften på 70 prosent reduksjon, til 80 prosent reduksjon. Ifølge Norsk Vann ser det ut til at kravet i stor grad er hentet fra prosentkravet i det reviderte direktivet. Men det er bare én del av direktivets nitrogenkrav.

– Vi støtter målet om å redusere tilførslene av nitrogen, og vi støtter strenge nitrogenkrav. Det vi er bekymret for, er måten selve rensekravene fastsettes på, sier Elisabeth Lyngstad, fagleder avløpsrensing i Norsk Vann.

Direktivet gir handlingsrom

I det reviderte avløpsdirektivet kan nitrogenkravet gis enten som renseeffekt eller som maksimal utslippskonsentrasjon, begge som årlig gjennomsnitt. Direktivet åpner også for å utelate analyseverdier fra perioder og prøvedøgn med lav temperatur på avløpsvannet, ettersom den biologiske aktiviteten i anlegget da er sterkt redusert.

– Kravet i avløpsdirektivet er godt gjennomarbeidet. Det er utformet for å fungere i land med svært ulike naturgitte forutsetninger for nitrogenfjerning. Når Norge plukker ut bare prosentkravet på årsbasis, uten resten av kravet, får vi i praksis et vesentlig strengere krav enn det EU legger opp til, sier Lyngstad.

Hun viser til at mange land har benyttet handlingsrommet som allerede lå i det opprinnelige direktivet fra 1991, mens Norge kun tok inn kravet om 70 prosent reduksjon. En begrunnelse for å bruke et rent prosentkrav var at det skulle stimulere til å redusere fremmedvann på ledningsnettet.

Kalde og våte år kan gi brudd

Norsk Vann peker på en rekke mulige konsekvenser av et rent 80-prosentkrav på årsbasis. Blant annet kan anleggene bli overdimensjonerte og mer arealkrevende, noe som både gir et negativt miljøfotavtrykk og kan være vanskelig der det er arealbegrensninger rundt dagens anlegg.

– De siste prosentene med nitrogenreduksjon kan bli uforholdsmessig krevende å oppnå. Det gir vesentlig økte kostnader både til bygging og drift, sier Lyngstad.

Organisasjonen frykter også at et krav som er strengere enn i mange andre land, vil snevre inn teknologivalget, og at det kan bli vanskelig for leverandører å gi prosessgaranti.

Samtidig er marginene små. Ifølge Norsk Vann kan rensegraden for ett og samme anlegg variere med flere prosentpoeng fra år til år, bare på grunn av nedbør og temperatur.

– Med et slikt krav er det reell fare for brudd på utslippstillatelsen i våte og kalde år. Anleggene vil ha svært lite å gå på, sier Lyngstad.

Klimagasser og energibruk

Norsk Vann trekker også fram klimasiden. Et strengere krav kan gi økte utslipp av lystgass (N₂O), som er et naturlig biprodukt av nitrogenrensing, og økte CO₂-utslipp knyttet til innsatsmidler som ekstern karbonkilde. I tillegg kan energibehovet øke, noe som kan komme i konflikt med kravet til energinøytralitet.

– Arealbehov, økt energiforbruk, tilsetning av eksternt karbon og utslipp av klimagasser har alle et negativt miljøfotavtrykk. Det må veies opp mot den ekstra nitrogenreduksjonen resipienten faktisk får, sier Lyngstad.

Anbefaler å følge direktivet

Norsk Vann har utarbeidet et notat om biologisk nitrogenfjerning, hva som påvirker prosessen og hvilke utfordringer som finnes. Notatet ser også på erfaringer fra norske anlegg med nitrogenfjerning, hvordan tiltak på ledningsnettet påvirker avløpsvannet inn til renseanleggene, og hvilke konsekvenser formuleringen av et nitrogenkrav får. Notatet er delt med Miljødirektoratet.

Organisasjonens anbefaling er klar: Når det reviderte avløpsdirektivet skal gjennomføres i forurensningsforskriften, bør nitrogenkravene implementeres slik de står i direktivet.

– Og når krav fastsettes i nye tillatelser, må anleggets lokasjon, innløpskonsentrasjon, variasjonsområde og temperatur vektlegges. Det er disse faktorene som avgjør hvor strengt et prosentkrav i realiteten blir, avslutter Norsk Vann.