Sverige sliter med EUs avløpsdirektiv

Sakene viser at det er forskjell på hvilke rensekrav som gjelder for det enkelte anlegget, hvordan naturlige renseprosesser kan tas med i vurderingen, og hvilke regler medlemslandene må ha i sin nasjonale lovgivning.

Naturlig nitrogenfjerning i innsjøer

Naturlig nitrogenfjerning, også kalt retensjon, skjer i elver og innsjøer. Prosessen kan redusere mengden nitrogen som føres videre mot kysten, og dermed påvirke hvor stor nitrogenbelastning kystområdene faktisk utsettes for.

Sverige har argumentert for at naturlig nitrogenfjerning må kunne tas med når man vurderer om utslipp fra renseanlegg i innlandet bidrar til nitrogenbelastningen på følsomme kystområder. Det sentrale er hvor mye nitrogen som faktisk når kysten, ikke bare hvor mye som fjernes i selve renseanlegget.

I en dom fra 2021 tok EU-domstolen ikke Kommisjonens påstand om manglende nitrogenfjerning ved Habo til følge. Domstolen mente at Kommisjonen ikke hadde dokumentert påstandene godt nok. Dommen må likevel ikke forstås som en generell godkjenning av alle svenske beregninger av naturlig nitrogenfjerning.

Dette er også relevant for norske miljømyndigheter. Erfaringene fra Sverige kan være interessante ved vurderingen av nitrogenutslipp til store innsjøer og vassdrag, men eventuelle tilpasninger av rensekrav må bygge på regelverket som gjelder i Norge, og på dokumentasjon av de konkrete miljøforholdene.

Kaldt klima gir ikke automatisk lempeligere krav

Lave temperaturer kan gjøre biologisk rensing vanskeligere. Sverige har imidlertid ikke fått medhold i at kaldt klima alene gir adgang til mindre strenge rensekrav.

Etter artikkel 4 nr. 2 i det eldre avløpsdirektivet, direktiv 91/271/EØF, kan mindre strenge krav bare vurderes for utslipp til vann i høytliggende fjellområder over 1 500 meter over havet, der lave temperaturer gjør effektiv biologisk rensing vanskelig. Det må dessuten foreligge detaljerte undersøkelser som viser at utslippet ikke skader miljøet.

Høydekriteriet er dermed et uttrykkelig vilkår. Et renseanlegg kan ikke få lempeligere krav bare fordi det ligger i et kaldt område.

Det nye avløpsdirektivet, vedtatt i 2024, inneholder også nye bestemmelser som må vurderes særskilt. Det er derfor viktig å skille mellom kravene i det eldre direktivet og reglene som skal gjennomføres etter det nye.

Sverige tapte ved tre renseanlegg

Den viktigste dommen om konkrete svenske renseanlegg er EU-domstolens avgjørelse 2. september 2021 i sak C-22/20, Europakommisjonen mot Sverige.

Domstolen fastslo at Sverige hadde brutt kravene til sekundærrensing ved Lycksele, Malå og Pajala. Ved disse tettstedene oppfylte avløpsvannet ikke kravene i direktivet. Sverige fikk ikke gjennomslag for å bruke unntaket for kaldt klima som begrunnelse for manglende etterlevelse.

Sverige ble også felt for ikke å ha gitt Kommisjonen opplysningene den trengte for å vurdere om renseanleggene i Habo og Töreboda oppfylte kravene. Dette var et brudd på medlemslandets plikt til lojalt samarbeid med EU. Det var ikke i seg selv en avgjørelse om at alle rensekravene ved disse anleggene var brutt.

Sverige fikk også medhold

Kommisjonen fikk ikke medhold i alle påstandene i saken. Domstolen avviste flere av påstandene om manglende rensing, blant annet knyttet til Mockfjärd, Robertsfors og Tänndalen, samt påstander om manglende mer omfattende rensing ved Borås og Skoghall.

Det betyr at Kommisjonen ikke fikk bevist de aktuelle traktatbruddene for perioden som ble vurdert. Det er ikke nødvendigvis en generell godkjenning av anleggene for all fremtid.

Dommen viser dermed at utfallet må vurderes konkret for hvert anlegg og hvert krav. At Sverige fikk medhold på enkelte punkter, betyr ikke at landet er fritatt fra de øvrige kravene i avløpsdirektivet.

Ny traktatbruddssak om svensk lovgivning

Den 1. oktober 2026 besluttet Europakommisjonen å sende Sverige en begrunnet uttalelse i en ny fase av traktatbruddssaken om gjennomføringen av det eldre avløpsdirektivet i svensk rett.

Kommisjonen mener at Sverige fortsatt mangler bestemmelser som direktivet krever for utforming, bygging og vedlikehold av avløpsnett. Saken gjelder også forebygging av lekkasjer og begrensning av forurensning fra overløp av overvann og avløpsvann til blant annet elver, innsjøer og havet.

I tillegg mener Kommisjonen at Sverige ikke har dokumentert tilstrekkelig at landets alternative måleenhet for utslipp oppfyller direktivets krav.

Sverige har fått to måneder på seg til å svare og gjennomføre nødvendige tiltak. Dersom Kommisjonen ikke finner svaret tilfredsstillende, kan den bringe saken inn for EU-domstolen.

En begrunnet uttalelse betyr ikke at Sverige allerede er dømt eller ilagt bøter. Dersom saken går videre og Sverige ikke etterlever en eventuell dom, kan det senere bli aktuelt med økonomiske sanksjoner.

Den nye saken gjelder gjennomføringen av regelverket i svensk lovgivning, og må skilles fra de tidligere dommene om rensekrav ved bestemte tettsteder.