Høyre vil ha staten med i spleiselaget for nitrogenrensing

Seks stortingsrepresentanter fra Høyre har fremmet et representantforslag som ber regjeringen utrede statlig medfinansiering av kommunale investeringer i nitrogenrensing. Bak forslaget står Tage Pettersen, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad, Kari Sofie Bjørnsen, Erlend Larsen og Trond Helleland.

Bakgrunnen er at kravene til rensing av kommunalt avløpsvann blir stadig strengere, blant annet med krav om nitrogenfjerning. Med dagens selvkostmodell må investeringene finansieres gjennom vann- og avløpsgebyrene, og innbyggerne betaler dermed hele regningen direkte.

– For Høyre er det en selvfølge at vi må investere i renseteknologi for å redusere utslippene til norske fjorder og vassdrag. Det er nødvendig å redusere tilførselen av nitrogen der belastningen er for stor, og nitrogenfjerning i kommunale avløpsanlegg er ett av flere viktige tiltak. Dette gjelder særlig områder med store miljøutfordringer, som Oslofjorden, der 118 kommuner ligger helt eller delvis innenfor fjordens nedbørsfelt, sier Tage Pettersen (H).

Miljøgevinsten er felles, regningen er lokal

Nitrogen virker som gjødsel i vann og gir økt algevekst. Når algene dør og brytes ned, går det med oksygen i vannmassene, og det kan gjøre levevilkårene dårligere for fisk og annet marint liv. Ifølge SSB slapp avløpssektoren ut i overkant av 20 200 tonn nitrogen i 2025.

Forslagsstillerne peker på at kostnadene slår svært ulikt ut fra kommune til kommune. Noen har allerede bygget renseanlegg med nitrogenfjerning, andre er i ferd med å inngå avtaler om å oppgradere sekundærrenseanleggene sine, mens atter andre har store investeringer foran seg de neste årene. Miljøgevinsten i fjorder og kystområder kommer derimot alle til gode, ikke bare innbyggerne i kommunen som betaler for anlegget.

Derfor mener Høyre det er rimelig at staten bidrar når kommunene pålegges ekstraordinært store investeringer for å oppfylle nasjonalt fastsatte miljøkrav. Et statlig bidrag skal ikke frita kommunene og abonnentene for ansvar, men gi et spleiselag mellom staten, kommunene og innbyggerne, heter det i forslaget.

– Høyre er også tydelig på at innbyggerne ikke kan betale denne regningen alene. Vi har allerede fått flertall på Stortinget for å forlenge avskrivningstiden for ledningsnett fra 40 til 80 år. Det er med på å redusere størrelsen på regningen. Nå tar vi et steg til og ber regjeringen utrede modeller for statlig medfinansiering av kommunenes, og gjennom det innbyggernes, dokumenterte merkostnader til investeringer som er nødvendige for å oppfylle krav om nitrogenfjerning fra kommunalt avløpsvann, sier Pettersen.

Vedtaket om lengre avskrivningstid kom da Stortinget behandlet Høyres forslag om lavere vann- og avløpsgebyrer (Dokument 8:21 S (2024–2025)).

Tilskudd, rentekompensasjon eller begge deler

Høyre peker på tre aktuelle modeller for et statlig bidrag:

• Direkte investeringstilskudd, der staten dekker en fastsatt andel av de dokumenterte merkostnadene til nitrogenfjerning

• Rentekompensasjon, der staten dekker hele eller deler av kommunenes finansieringskostnader for investeringene

• En kombinasjonsmodell, der investeringsstøtte og finansieringsstøtte brukes sammen for å dempe særlig store utslag i VA-gebyrene

Forslagsstillerne understreker at ordningen må avgrenses til dokumenterte merkostnader som følger av nitrogenkravene. Den skal ikke finansiere ordinært vedlikehold, ordinære oppgraderinger eller investeringer kommunene uansett måtte ha gjennomført.

De siste ti årene er det ferdigstilt oppgraderinger og nye avløpsanlegg med nitrogenfjerning for om lag sju milliarder kroner. Beløpet omfatter mer enn selve nitrogenfjerningen, men nitrogenkravet har vært utløsende for flere av investeringene. Dette viser ifølge forslagsstillerne hvorfor en statlig ordning må knyttes til merkostnadene.

Vil ikke straffe kommuner som gikk foran

Et sentralt punkt i forslaget er at en ny ordning også må ta hensyn til kommuner som allerede har gjort store investeringer i nitrogenfjerning. Regjeringen bes vurdere hvordan en avgrenset del av de gjenstående finansieringskostnadene for slike anlegg kan omfattes, for eksempel for investeringer de siste ti årene. Målet er at kommuner som oppfylte miljøkravene tidlig, ikke skal komme urimelig dårligere ut enn kommuner som gjør tilsvarende investeringer senere.

Høyre viser også til at statlig medfinansiering av kommunale avløpstiltak ikke er nytt. Fra 1976 til 2001 bidro staten med om lag 6,5 milliarder kroner til kommunale avløpsanlegg, mens kommunene investerte rundt 45 milliarder. Under Mjøsaksjonen på 1970-tallet fikk enkelte av de største rensetiltakene statlige tilskudd på opptil 90 prosent av kostnadene. NOU 1995:4 Virkemidler i miljøpolitikken beskriver også statlige tilskuddsordninger til renseanlegg, inkludert nitrogenrensing, der det forelå pålegg.

– Jeg er glad for at våre ordførere har presset på i denne saken, og nå har jeg en ambisjon om å sikre et flertall på Stortinget for denne marsjordren til regjeringen, sier Pettersen.