Beredskap øverst på agendaen når VA-dagene samler bransjen i Tønsberg

– Det nordiske trusselbildet har endret seg, og vann og avløp er blant de mest samfunnskritiske funksjonene vi har. Da holder det ikke å ha en beredskapsplan i en perm. Vi må vite at den fungerer når det faktisk skjer noe, sier Melany Gnanaseelan, som representerer Driftsassistansen i Buskerud, Follo og Vestfold som arrangerer VA-dagene Østlandet. 

Konferansen har i en årrekke vært et samlingspunkt for driftsoperatører, VA-ingeniører, teknisk personell, leverandører og myndigheter fra hele Østlandet.

Øvelse med dilemmaer

Første faglige bolk tar for seg hva et endret nordisk trusselbilde betyr konkret for VA-sektoren, med perspektiver fra både Norge og Sverige. Deretter blir salen invitert inn i en fiktiv beredskapsøvelse: Hva skjer dersom et VA-anlegg rammes av et digitalt angrep, sabotasje eller svikt i kritiske systemer? Hvem gjør hva – og hvor godt forberedt er vi egentlig?

– Vi ønsket at deltakerne skulle få kjenne på beslutningene selv, ikke bare høre om dem. I en øvelse blir det fort tydelig hvor ansvarslinjene er uklare, og hvor man har tatt ting for gitt. Det er nettopp de dilemmaene vi vil at folk skal ta med seg hjem og diskutere i egen organisasjon, sier Gnanaseelan.

Bolken ledes av Lars Brånn og Else Gjerdeplass fra Rambøll, sammen med Kristian Dyrkorn og Viktoria Ramnelius, og avsluttes med konkrete råd til norsk VA-sektor basert på internasjonale erfaringer og beste praksis.

Beredskapstemaet går igjen gjennom begge dagene. Mattilsynet tar for seg tilsyn med digital sikkerhet i vannforsyningen med utgangspunkt i digitalsikkerhetsloven, IVAR deler hvordan de har skaffet seg oversikt over sine OT-miljøer, og Asker kommune forteller om samarbeidet mellom IKT og vannetaten om IT- og OT-sikkerhet. I tillegg presenteres regionale modeller for reservevannforsyning, blant annet fra Ås, Nordre Follo og Frogn, og et containerbasert vannbehandlingsanlegg som utredes i Alvdal og Tynset.

Statsforvalteren skjerper oppfølgingen

I parallellen om myndighetskrav for avløp gir Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus siste nytt om arbeidet i avløpssektoren. Ifølge programmet blir det økt oppmerksomhet rundt utslipp fra avløpsnettet og oppfølging av vannforskriften, herunder resipientovervåking og -vurdering. Anniken Kvam og Brage Sævarang presenterer også funn fra egenkontrollrapporteringen for 2025, trender over tid og ofte stilte spørsmål om rapporteringen.

– Mange kommuner opplever at kravene kommer tett nå, både fra nasjonale myndigheter og fra EUs reviderte avløpsdirektiv. Da er det verdifullt å høre direkte fra Statsforvalteren hva de ser etter, og hvor kommunene typisk bommer i rapporteringen, sier Gnanaseelan.

Miljødirektoratet presenterer samtidig forslaget til revidert Oslofjordplan, med hovedvekt på tiltak mot overgjødsling og utslipp av miljøgifter.

Industriavløp og sigevann

Rensing av industriavløp og sigevann får egen plass i programmet. Polina Pilipenko fra Biovac deler driftserfaringer og tar for seg hvordan renseanlegg kan håndtere tilførsel av mindre industriavløp.

– Industriavløp og sigevann kan gi store variasjoner i belastningen, og mindre anlegg har ofte lite margin. Her handler det om praktisk driftskunnskap som kommer mange til gode, sier Gnanaseelan.

Lystgass – den store klimaposten

Klimaavtrykket fra renseanlegg er et annet sentralt tema. Lystgass har 273 ganger klimaeffekten av CO₂ og blir dermed ofte den største posten i klimaregnskapet til et renseanlegg. Anna Katrine Vangsgaard fra Envidan går gjennom hvor og når lystgass dannes og slippes ut, hvordan anleggseiere kan kartlegge eget utslipp, og hvilke muligheter som finnes for å redusere det. Hun viser blant annet til pilotforsøk med MABR-teknologi hos Hias.

– Når flere anlegg nå skal bygge ut nitrogenfjerning, er det avgjørende å ha lystgass med i vurderingene fra starten. Ellers risikerer man å løse ett miljøproblem og forsterke et annet, sier Gnanaseelan.

Temaet følges opp av Oslo kommune VAV, som presenterer klimagassmålinger fra Bekkelaget renseanlegg, og av Søndre Follo renseanlegg IKS, som deler erfaringer fra en MABR-pilot med rensegrader på over 90 prosent.

Leverandørmesse og befaring

I tillegg til de faglige parallellene om blant annet nitrogenfjerning, PFAS, slam, overvann og lekkasjer, arrangeres leverandørmesse med «speed-dating» med utstillerne. Onsdag kveld er det aperitiff og felles middag.

Konferansen avsluttes torsdag ettermiddag med befaring på Tønsberg renseanlegg, med egen påmelding og begrenset antall plasser.

– VA-dagene handler like mye om nettverket som om foredragene. Utfordringene er mange av de samme fra kommune til kommune, og det er i pausene og rundt middagsbordet mye av erfaringsutvekslingen skjer, sier Gnanaseelan.

Her kan man se hele programmet og melde seg på.